–          ”Når rødt er sort”.

–          ”Hva i all verden er det du sier?”

Denne gangen er det meg som ringer kameraten. Jeg har lagt fra meg den mest spesielle boken jeg har lest, på lang tid. En kinesisk krim. Jeg er ikke spesielt glad i krim, men denne kostet ikke mer enn førti kroner i en bokhandel som skulle legges ned, så den ble med i en diger bunke med andre bøker. Det var sikkert den røde og sorte fargen på omslaget som fikk meg til å legge den ned i posen.

Det nye Kina, det gamle Kina, et lik, to politifolk og ny-rike forretningsfolk. Alt er smeltet sammen i denne boken som til å begynne med virket litt kjedelig, men den tok seg opp, og etterpå sitter jeg igjen med ny og ettertenksom forståelse av dagliglivet i det nye Kina og det gamle Kina.

–          ”Jeg har lest en bok av Qiu Xiaolong!”, sier jeg i telefonen.

–          ”Hva?”

–          ”Den heter Når Rødt Er Sort. Har du lest den?”

–          ”Jeg leser vel ikke litteratur fra Kina. Hadde det vært amerikansk krim, så”.

Jeg vet noe om litteratursmaken til kameraten og ville bare ”trigge” ham litt.

–          ”Den krever en del av leseren”, erter jeg.

–          ”Hva het boken sa du?”.

Jeg har pirket bort i et eller annet hos kameraten som mener at han kan mye om mangt, så lenge det dreier seg om samfunnet sett fra en konservativ synsvinkel.

–          ”Det handler blant annet om en ny-rik kineser som er opptatt av at kapitalismens spilleregler er det viktigste her i verden”.

–          ”Åh?”

Nysgjerrigheten hos kameraten er vekket.

–          ”Det er også en bok der ingen er direkte helter eller direkte slemme”.

–          ”Jeg synes du sa at det var en krim?”

–          ”Ja”, svarer jeg, ”et lik, en lokal politimann, en politileder som er opptatt av å bli mer velstående og jobber på si’ for en ny-rik, og til slutt blir saken løst av de to politimennene, til fordel for dem begge og den ny-rike”.

–          ”Kan jeg låne den av deg?”

–          ”Ja, selvfølgelig”, svarer jeg. ”Når henter du den? Jeg har kaffen klar. Som vanlig”.

–          ”Jeg sitter allerede i bilen. Er hos deg om en halv time”.

Det klikker i telefonen. Jeg legger fra meg boken ”Når Rødt Er Sort” av Qiu Xiaolong, reiser meg opp og går til kjøkkenet for å sette på kaffen.

Artig med kamerater som er så diametralsk motsatt av meg når det gjelder smak og holdninger, tenker jeg.

– – – 0 – – –

If you want to read the blog in your language, please use http://google.com and translate.

If you want to subscribe, please sign up with your email address in the bottom of the third column. This is free.