I Napoli slepte dagene seg av gårde. Skogmannen begynte etter hvert å føle seg som en fange og lengtet etter den tilvante friheten sin. Måltidene og Åpenbaringen var de eneste lyspunktene.

–          ”Nå vil jeg vite litt mer om alt dette her”, tenkte han, men bestemte seg for å gå litt forsiktig fram.

Han fikk først finne ut litt om hvorfor hun var her, og en dag da de gikk rundt i parken innenfor murene, prøvde han seg.

–          ”Vet du hvorfor jeg er her?” spurte han en dag.

Hun var noen skritt foran ham da hun hørte spørsmålet og stoppet opp litt før hun fortsatte å gå.

–          ”Du har sikkert dine grunner akkurat som jeg har mine”, svarte hun rolig og snudde seg mot ham rett etter svaret sitt.

Han kommenterte det ikke, men han skjønte at hun hadde lyst til å fortsette. Han gikk bort til en busk med noen vakre røde blomster og knep av en av dem.

–          ”Denne passer i håret ditt”, sa han.

Han holdt den mot henne.

–          ”Får jeg lov?”

Hun sa ikke noe, men vendt hodet mot ham, så han stakk stilken inn mellom de tette hårstråene litt ovenfor ørene hennes og lente seg bakover.

–          ”Jepp, den passer”, sa han og snudde seg for å spasere videre.

–          ”Pappa sendte meg hit før han ble tatt”.

Hun sa ordene lavt, nesten ikke hørbart. Han nikket ettertenksomt som svar.

–          ”Nå kommer det snart mer”, tenkte han.

–          ”De sa at han hadde håndtert pengene dårlig”, fortsatte hun lavt.

Han hørte gråten i stemmen hennes og skjønte at nå ville historien hennes komme.

–          ”De sa at de ville hevne seg på meg for å markere at det han hadde gjort var galt”.

Han nikket fortsatt forsiktig, og hun nå fløt det ut av henne.

–          ”Pappa var fondsforvalter for noen med masse penger, ulovlige penger og meldte seg for myndighetene etter at han sendte meg hit. Han sitter nå i fengsel mens jeg er her. Her er jeg visst i sikkerhet for dem som ville hevne seg på ham. Pappa sa at han hadde gjort noen uforsiktige investeringer med de pengene han passet på, og det likte ikke de som eide dem. Han kalte dem losjebrødrene sine, men de var ikke mye brødre når det kom til stykke”.

Hun stoppet opp, og han skjønte at hun ikke ville si noe mer, foreløpig.

–          ”Det ville nok komme mer etter en stund”, tenkte han mens de sakte ruslet videre ved siden av hverandre.

Han lot den venstre hånden sin streife hennes uten å berøre den mens han så rett fremover og liksom gikk i sine egne tanker. Plutselig kjente han at hun stakk fingrene sine inn i hans halvveis lukkede hånd. Han lot seg ikke merke med det, men lukket hånden litt mer. Hun besvarte dette med å legge tommelfingeren sin på håndbaken hans. Nå var det hun som holdt i hånden hans.

Den natten fikk han ikke sove. Han ble liggende å tenke. Hva var dette for noe? Var hun her som fange. Hvem eide de pengene faren hennes hadde rotet bort? Og hvem var dem som liksom passet på henne her?

Han hadde ikke brydd seg med å tenke over hvem han selv arbeidet for, men nå begynte han å undre seg. De var jo i et mafialand. Var dette her mafiaen? Hvis det var slik, betydde det at mafiaen hadde forgreininger til Norge? Hvorfor ikke? Hun hadde snakket om losjebrødrene til faren. Kunne det være at denne losjen sto i forbindelse med mafiaen i Italia? Og denne Harley Davidson-føreren på Gardermoen? Var han også en del av denne organisasjonen? Han følte at han var inne på noe som hang sammen.

–          ”I så fall er denne organisasjonen svært stor”, tenkte han. ”Og midt oppe i dette er jeg. Er jeg da en leiemorder som gjør de skitne jobbene for mafiaen?”

Det ble ubehagelig å tenke på det, og mer komplisert enn han likte.

–          ”Da har jeg to valg”, tenkte han.” Enten å flyte med og gjøre det jeg blir bedt om eller ta styringen selv, noe som sikkert ikke blir godt mottatt”.

– – – 0 – – –

If you want to read the blog in your language, please use http://google.com and translate.

If you want to subscribe, please sign up with your email address in the bottom of the third column. This is free.