Historien om Skogmannen (kapitel 6)

Kapitel 6.

Det var ettermiddag. To menn satt rundt et lite bord i et litt slitent hus oppe i skogkanten. De satt foroverlent med albuene på bordet og snakket lavt og intenst med hverandre. Den ene var kraftig bygget og kledd i sort motorsykkelantrekk av skinn med et digert emblem på ryggen. Han hadde et ansikt som ikke er det vi kaller hyggelig og sympatisk, og det er de færreste som ville likt å treffe ham alene om kvelden. Han visste godt at utseende hans skapte usikkerhet og likte den frykten han så i øynene hos dem som skaffet ham det han trengte til livets opphold, ham selv og gjengen hans.

Den andre så mer ordinær ut, ordinær på alle måter. De færreste ville ikke lagt noe særlig merke til ham selv om de skulle treffe ham alene en mørk kveld. Både ansiktet og klærne hans fortalte at han var en helt vanlig mann.

Disse to var medlemmer av forskjellige organisasjoner, organisasjoner som folk oppfattet som veldig forskjellig. Den ene en kriminell organisasjon og den andre en svært respektert organisasjon, fordi medlemmene ble oppfattet som viktige samfunnsstøtter.

Det de pratet om ville vært svært interessant for myndighetene.

–          ”Er vi enige om å sende saken videre?

Den skinnkledde mannen nikket:

–          ”Ja, han må vekk. Vi har jo tatt på oss oppdraget”.

De reiste seg opp begge to, tok hverandre i hendene og omfavnet hverandre før den ordinært kledde snudde seg mot døren, lukket den opp og gikk mot den ordinært utseende fem år gamle Ford’en som sto utenfor. Han ble stående litt ved bilen før han låste opp døren, satte seg inn, startet og kjørte ut mot hovedveien.

Inne i huset ble den skinnkledde sittende litt ved bordet før han hentet en kniv fra en skuff i en benk under et av vinduene. Han gikk to skritt rett ut i rommet og bøyde seg ned på huk, kjente på flere av gulvplankene og fant en som virker litt løs. Han stakk kniven ned i skjøten der planken møtte en annen og vippet den løse planken opp. Han stakk hånden ned i rommet under og følte seg fram til mobiltelefonen som han visste skulle være der. Han tok den opp. Det var en enkel litt gammel Samsung. Han slo den på, sjekket batterikapasiteten og mente at det var nok til den korte samtalen han skulle gjøre.

To minutter senere slo han av telefonen, åpnet den og tok ut både batteriet og kontantkortet. Som vanlig gjorde han det han måtte for at ingen ting skulle kunne spores tilbake. Han gikk inn i et rom som så ut som det ble brukt som soverom. Der fant han ei slegge som han tok med seg ut og gikk bak huset der det bare var skog og ingen innsikt fra nysgjerrige. Telefonen la han på en stein og etter et par tre slag med slegge var det bare biter igjen av den. Batteriet puttet han i lomma. Det kunne han kvitte seg med et annet sted. Det siste sporet kunne ligge i simkortet. Han brukte lighteren som han hadde i lomma til å omgjøre plastbiten til en svart og uformelig brent ting før han gikk inn igjen med slegga og satte den pent fra seg der han hadde hentet den.

Nå var jobben hans nesten ferdig. Han hentet opp en annen noe eldre mobiltelefon og la den ned i rommet under den løse gulvplanken før han la den planken tilbake og kostet noe støv over med en kost som sto ved siden av den gamle vedovnen ved siden av døren inn til soverommet.

Han gikk ut igjen, låste døren fra utsiden og forlot huset gjennom skogen på baksiden. Harleyen sto parkert i et skogholt på den andre siden av skogteigen som han gikk gjennom. Den var merket med gjengens symbol, og han visste at ingen vil røre den så sant de visste sitt eget beste. Han smilte for seg selv mens han gikk. Det var utrolig hva frykt kunne gjøre med mennesker. Han likte den kriblende følelsen denne makten ga ham.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Historien om Skogmannen og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s