Thorsholm 1966-1968

Broa på Thorsholm. Førstestyrmannen på vakt. (1966 - 1968 - Thorsholm - førstestyrmannen)

–          ”Airconditionsystemet er ute av drift”.

Det var førstemaskinisten som kom med informasjonen mens vi spiste. Egentlig var det ikke nødvendig å si det. Tretti varmegrader i messa akterut var merksamt. Spesielt når vi spiste varm lunsj.

–          ”Dere midtskips slipper å svette. Der er alt ok”, fortsatte han.

Det med at airconditionsystemet var ute av drift, var ikke uvanlig, men når temperaturen holdt seg over tretti grader utenfor, så var det ikke akkurat behagelig inne i messa.

Det var godt å komme tilbake midtskips. Jeg satt i radiorommet og lot airconditioningen tørke meg og skjorta mi, mens jeg tenkte på de stakkars maskinistene som var travelt opptatt med å finne feilen slik at det også ble levelig i lugarene akterut.

Fra radiorommet var det en luke inn til bestikken, og lukedøren kunne skyves til side fra begge rommene.

–          ”Hei gnisten. Kom og se!”

Det var vakthavende styrmann som stakk halve hodet gjennom luka som ikke var stor nok for hele hodet hans. Døra fra radiorommet gikk ut i en korridor der det gikk en ny dør inn til bestikken. Styrmannen sto ved glassene forut og pekte ned på stormbrua der en gruppe av kineserne hadde samlet seg. De fektet med kniver og gafler, mens de skravlet høylytt. Overstyrmannen sto et par meter fra dem og diskuterte med båsen som sto litt foran gruppen. Det var som regel han som var talsmannen for dem alle.

Endelig var de tydeligvis ferdig med diskusjonen, men vi skjønte på kroppspråket at de ikke var blitt enige. Overstyrmannen snudde seg og gikk bestemt mot midtskipet mens båsen snudde seg mot gruppen sin og ropte og gestikulerte samtidig som han pekte mot midtskipsbygningen og deretter mot bygningen akterut.

Plutselig løp en av dem akterover, og snart etter kom han tilbake fulgt av enda flere. For oss som sto på brua, virket det ganske truende, og slik virket det tydeligvis også på dem som bestemte om bord, for snart etter var skipperen, overstyrmannen og maskinsjefen samlet på brovingen. Vi hørte ikke hva de sa til hverandre siden døra dit ut var lukket for å holde varmen ute, men de var ikke helt enige med hverandre de heller.

Maskinsjefen var den som først brøt praten. Han så sint ut da han åpnet døren inn til broa der vi sto, lukket den igjen bak seg og marsjerte inn i bestikken.

–          ”Ikke faen om de skal klare å holde meg her!”, var det siste vi hørte før døra til korridoren smalt da han forsvant.

Vi andre sto spent og så ned på broa da maskinsjefen kom til syne, og i full fart marsjerte han, nesten løp, mot kineserne som sto i klynge med knivene og gaflene sine og sperret den smale stormbrua. Det så ut som om de skulle bli et kaos av mennesker hulter til bulter, men da han var bare et par meter fra dem, trakk alle seg til side slik at han kom helskinnet gjennom. Hendene som holdt knivene og gaflene i været sank ned, gruppen løste seg opp, og snart var alle i gang med sine faste gjøremål.

Senere på dagen var også airconditionsystemet i gang over hele båten.

Det skulle ofte ikke mye til før det oppsto uoverensstemmelser ombord, der sinnet var rettet mot oss norske, mens det andre ganger kunne det være internt mellom de forskjellige kinesiske grupperingene.

Den mest kritiske situasjonen oppsto på grunn av greaserkokkens kokekunst, eller manglende kokekunst. Han var ansvarlig for maten til maskingjengen, på samme måte som dekksgjengen hadde sin kokk, men jeg husker at greaserkokken var atskillig mindre delikat, og mange mente at det var griseriet hans som var årsaken til det som skjedde.

Jeg husker bråket i korridorene da han ble behandlet i sykelugaren nederst i midtskipsbygningen. Han hadde blitt angrepet av dem han laget mat til, men han hadde klart å flykte fra angriperne og til midtskipet der stuerten hadde lugar. Overstyrmannen sa etterpå at han hadde sydd over tretti sting for å reparere skader forårsaket av kniver og gafler.

Mannen overlevde, men maskingjengens sinne la seg ikke. Stuerten hadde innpass til det som ble ment og sagt mellom kineserne, og han fortalte at maskingjengen fortsatt ville ta livet av kokken sin og hvis de ikke klarte det, ville de ordne det slik at familien hans ble tatt av dage av forbindelser de hadde i Hongkong. Løsningen ble derfor at greaserkokken ble sendt hjem fra første havn for å få familien sin i sikkerhet. Bråkmakerne ble holdt tilbake om bord noen dager før de også ble sendt hjem.

Mer kan vi ikke gjøre, mente skipperen.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Du kan se flere bilder og lese mer fra skribenten på http://vestfoldingen.com.