La Hermosa

Hun sitter der igjen, La Hermosa, den vakre. Han ser henne sitte der og vet at han er altfor gammel for henne, men det er lov å drømme om det som var.

For ett år siden, ti år etter at han ble alene, bestemte han seg for å prøve seg, tross aldersforskjellen. Hver gang han så henne, tre ganger i uken, la han igjen små søte ord i det han passerte henne på vei ut, og etter noen få uker så han at hun la merke til ham når han kom. Det dannet seg små rynker mellom øyebrynene, mens hun betraktet ham med det vakre hodet sitt litt på skrå. Han lot seg ikke merke med noe, sa bare ”hei” og gikk forbi. Han visste at han måtte bruke tid på dette prosjektet. Det var jo tross alt bare et delmål, men et viktig delmål. Hovedmålet lå langt unna. Han løftet hånden og strøk håret bakover, det håret som fortsatt var igjen.”

Slik fortsatte det gjennom høsten, og en dag like før jul reiste hun seg opp da han passerte:

–          ”Hvorfor?

Han hadde planlagt hva han skulle svare:

–          ”Bare fordi du er så vakker!”

Hun satte seg igjen og så rett fremfor seg. Han fortsatte innover i lokalet mens han smilte for seg selv og tenkte:

–          ”Dette var første napp, men jeg må ta det med ro og fortsette som før. Kanskje hun biter på kroken neste gang?”

Han fortsatte som før med sine ”hei” og de små søte ordene når han gikk, men denne gangen gikk det ikke lenge.

–          ”Hva er det du vil med meg?”

–          ”Jeg vil ha deg med på en ferietur til et varmere land!”

Han visste at han ikke måtte vanne temaet ut med mange ord. Han måtte la henne tenke. Det var hun som selv måtte bestemme.

Uken etter kom det:

–          ”Hvilket varmt land?”

Han hadde tenkt gjennom dette flere ganger. Det måtte være litt eksotisk, men ikke så langt unna at det ville virke skremmende.

–          ”Marokko!”

Denne gangen var rynken over neseroten borte. Hun smilte, men svarte ikke, så han fortsatte innover mens han kjente øynene hennes i nakken.

Denne gangen rakk han ikke å si disse søte ordene på vei ut.

–          ”Hvor i Marokko?”

–          ”Agadir. Nydelig vær i mars eller april. Ha en fin dag”.

Hun har prøvesmakt på agnet, tenkte han idet han gikk ut på gaten, men hun har ikke bitt på kroken ennå, så jeg må være uhyre forsiktig så hun ikke bare svømmer vekk.

Helgen hans var full av forventninger. Bildet av det vakre ansiktet hennes satt fast på netthinnen, og han tenkte at det ville ta tid å få det vekk hvis denne muligheten skulle glippe, men endelig var det mandag.

–          ”Jeg har to uker ferie i april!”

Herregud, tenkte han, hun sitter på kroken. Eller gjør hun det? Han måtte teste det ut; få forsikringen fra hennes munn. Hun hadde ikke sagt når i april, og han la vekt på å virke trygg og rolig:

–          ”Fra hvilken dato?”

–          ”Siste to ukene”.

–          ”OK, da kjøper jeg to plasser i morgen”.

–          ”Fint!”

Han smilte til henne. Så henne undersøkende og direkte inn i øynene. Så at de virket rolige og tenkte at hun hadde bestemt seg. Han glemte ikke de vanlige søte ordene. Nye ord denne gangen.

–          ”Du?”

Han stoppet opp. Hjertet sank liksom helt ned i magen. Nå sier hun sikkert at det var en spøk fra hennes side. Han snudde seg sakte mot henne. Så at munnen hennes smilte:

–          ”Jeg gleder meg!”

Han kjente at hjertet kom opp igjen med rakettfart, passerte den vanlige plassen og fortsatte opp i hodet der det eksploderte. Han visste ikke hva han skulle si. Bare smilte og gikk ut.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Novelle og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s