Utdrikningslaget ga oss en helg i Oslo og rekeparty i Sandefjord

Observasjon, oppmerksomhet, våkenhet og ting som er beslektet med disse ordene har en tendens til å bli svakere med årene. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men slik er det i alle fall med meg.

–          ”Fikk du det ikke med deg?”

Ikke denne gangen også!

Jeg oversvømmes med plakater, skilt og andre medier for informasjon, og det er meningen at jeg skal registrere og huske det som står på disse informasjonskanalene.

Denne gangen var det åpningstidene på E2 treningssenter som var endret, og dermed måtte jeg returnere hjem med kun én oppvarmingsrunde i Bugårdsparken og ingen styrketrening etterpå.

Men det var ikke så galt at det ikke er godt for noe. Jeg slapp treningen og koste meg mens jeg spaserte hjem fra E2’s stengte dør, mens jeg tenkte tilbake på en fin helg i Oslo.

Flotte blomster hos Sofia

Flotte blomster hos Sofia

Vi byttet med vår yngste datter. Hun fikk ha huset her i Sandefjord denne helgen, og vi fikk bruke leiligheten hennes i Oslo, ti minutters spasertur ned til sentrum.

–          ­”Operataket”, sa Inger Johanne, ”der kan vi se ”Jorden rundt på åtti dager” på storskjerm.

Først så vi oss rundt inne i vestibylen og deretter en runde rundt på taket før vi plasserte oss inntil glassveggen der det var ganske lunt.

–          ”Vi må smile”, sa Inger Johanne, ”de sa fra scenen at NRK skal være her. Kanskje vi blir med på opptakene.”

Operataket

Operataket

Om igjen hadde jeg ikke fått med meg det som ble sagt, men jeg smilte så godt jeg kunne selv om jeg ikke er så flink til å smile på kommando, men så kom det jo heller ingen kommando, og jeg så heller ikke noe kamera som jeg kunne smile til.

Etter en god halvtime forsvant solen bak skyene, og det ble en tanke kaldere enn vi satte pris på; og dessuten skulle vi finne et sted der vi kunne fylle opp kroppene våre med næringsstoffer, så vi stablet oss på beina, og jeg kjente at kroppen min oppnådde sin normale status etter hvert som vi spaserte av taket og opp mot Rådhuset der vi valgte et kinesisk spisested inne i Borggården. God plass og en god treretters til en hyggelig pris var årsaken til valget.

Søndagen viste seg fra sin beste side, og etter en god frokost sa vi takk for oss til leiligheten.

–          ”Grønland”, sa Inger Johanne, ”det var du som ville handle rimelig frukt”.

Opplevelsen var ikke slik som jeg husket.

–          ”Prisene er vel omtrent som på Obs”, sa Inger Johanne, men vi kjøpte noen moreller, grapefrukter og appelsiner.

Nå sto Høvikodden og Juan Miró for tur.

–          ”Du har vel husket A-kortet?”, spurte Inger Johanne.

Jeg hadde husket det. Gratis adgang er ikke å forakte. Aftenposten betaler.

–          ”Fin avis”, tenkte jeg, ”både nyheter, kultur og gratis adgang – veldig bra!”

Først var vi inne og så på skulpturer av denne verdenskjente kunstneren som samlet sammen skrap som han satte sammen og malte med sterke farger. Nesten alle het noe med fugler. Bilder hadde han også. Det var nok få av tingene hans som var laget for å ha på veggen hjemme eller i hus eller hage. Mange kunstnere sier at de lager tingene sine for å få oss til å tenke. Det var nok det Miró ville med sine produksjoner.

Så begynte magene våre å fortelle at det var tid for fôring, og heldigvis hadde Bølgen og Moi det som skulle til for å dekke behovet vårt.

Etterpå var det konsert av en jazzutøver. Det var i alle fall det som ble sagt. Jeg tror han komponerte mens han utøvde. Det ble mange spesielle lyder; noen fine og sarte og andre støyete og buldrete. Flere av den eldre garde ”oiet seg” over det de kalte bråk, men de flyttet seg ikke, så de må jo ha likt det på en eller annen måte.

Jazzkonsert på Høvikodden

Jazzkonsert på Høvikodden

Uansett – vi hadde godt vær og området er jo flott, men til slutt måtte vi vende nesen hjem der vi ble møtt av et hus som så ut til ikke å ha vært brukt til tross for at de hadde vært utdrikningslag med reker kvelden før; og reker var det igjen – til gangs.

Inger Johanne gjorde to raske telefoner, og dermed hadde vi rekeparty på en søndag kveld. Rekene var flotte, ølet og vannet også – men vinen, en sørafrikansk Tabiso, falt ikke i spesielt god smak. Vi kjøper den nok aldri igjen.

Vi takket gjestene for kvelden, mens vår yngste datter fikk takk for maten via sms.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Dagligliv, Lokalt i Sandefjord, Selskap og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s