Med traktor på hovedveien og andre ulovligheter.

I går så vi på den TV-overførte konserten i operaen til inntekt for Haiti. En fin måte å skaffe penger på. Vi fulgte anmodningen på skjermen og ringte telefonnummeret. I øret fikk jeg Ole Paus som takket for bidraget på to hundre kroner. Dette var jo ikke spesielt dyrt for å få denne fine konserten inn i egen stue. Samtidig tenker jeg at kanskje alt dette til slutt medfører at Haiti klarer å reise seg fra den verste fattigdommen, men må det slike katastrofer til for å hjelpe fattige land ut av elendigheten?

I dag var jeg på nytt ute og mosjonerte med påfølgende trening på treningsinstituttet, mens alt dette surret i hodet mitt. Tenk om jeg var yngre og helseutdannet og i stand til å hjelpe fysisk? Men det er mange som tenker slik etter det jeg leser og hører. Vi får gjøre det vi er i stand til å gjøre. Artistene på konserten ga sitt bidrag på sin måte, og vi gjorde vårt på vår måte. Vi får være glad for at vi er født på solsiden på kloden.

Med traktor på hovedveien og andre ulovligheter.

Jeg begynte etter hvert å bli dreven om det så gjaldt dyrkede produkter, dyra på gården eller maskinene. ”Tar du den ene, så klarer du sikket den andre”, var nok det bonden tenkte.

En dag kommer han inn på kjøkkenet vårt og spør om jeg har lyst til å være med til Revetal for å koke poteter til grisefôr. Mor sier at det er greit, og dagen etter er jeg klar for den lange turen med traktoren. Vi fyller opp traktortilhengeren med de rå tredjeklasses potetene som er avsatt til grisene og starter på turen.

Jeg har fått lov til å ta med meg en kamerat, og vi sitter begge to på tepper som vi har lagt over de harde potetene på tilhengeren. Bonden kjører. Jeg vet at han er svak for det ”sterke”, og vi ser begge at han sitter med en flaske på fanget. Vi to guttene har med oss vann og salt. Saltet skal vi bruke på potetene som vi spiser når vi kjører hjem med de nykokte potetene som er små og kjempegode når de er nykokte. Men først skal vi opp til potetkokeriet.

Det er et godt stykke dit opp. Vi sitter og prater, mens bonden blir blidere og blidere av sitt fluidum. Selv om traktoren vingler litt i veien er det ikke spesielt farlig siden farten er lav, og det er så godt som ingen trafikk.

Endelig er vi fremme, og potetene blir overført fra tilhengeren til kokeriet. Etter en stund kommer de ferdigkokte potetene ut av en tut og opp i tilhengeren, og snart etter er vi på veien igjen.

Etter en stund spør bonden om jeg kan overta kjøringen. Han legger seg for å sove på pleddet på de kokte potetene, og jeg kjører. Kameraten min sitter på skjermen. Ved melkerampen ber han meg stoppe slik at han kan overta kjøringen igjen, og derfor er det bare vi tre som vet at det var meg som kjørte hele veien hjem, og jeg er fortsatt bare tretten år.

Jeg har mange ganger tenkt over hva mor og far mente om all denne kjøringen, men dette temaet unngikk vi alltid å snakke om.

I det hele tatt er det mange ting vi gjorde, ting som i dag ville vært ulovlig, men vi bodde jo på landet og der var reglene litt annerledes. En gang spurte jeg far: ”Husker du at jeg fikk låne salonggeværet for å skyte på blink i skauen?” Far bare så på meg og svarte: ”Fikk du det?”

Jeg husker at de store guttene lekte med salonggevær og skjøt på hverandre med det de kalte griseskudd. Guttene var tre eller fire år eldre enn meg. En dag gikk dette galt. Blant patronene lå en longrifle-patron, og den ene av dem døde. Dette ble kalt ulykke og de voksne sa ”stakkars gutt” om ham som skjøt.

Mange år senere, etter at jeg var blitt voksen, leste jeg i avisen at politiet ble tilkalt av en skaubonde. Noen ungdommer hadde hogd ned noen ungtrær som de brukte til å bygge hytte med. Dette førte til anmeldelse og erstatningskrav. Vi gjorde det samme på gården. Bonden reagerte med å gi oss en ørefik. Jeg reagerte med å tenke: ”Det er ikke så greit å være ungdom i dag!”

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s