Samariaravinen – turen avsluttes

VERDENS BESTE APPELSINJUICE

Etter nærmere fem timer er vi ute av ravinen og ser en taverna fremfor oss. Der selger de blant annet øl og ferskpresset appelsinjuice. Vi kjøper appelsinjuice og ser at de fleste rundt oss har valgt det samme. Her tar vi en skikkelig hvil; den første lange hvilen siden vi startet. På en plakat leser vi at vi kan bli transportert med bil videre ned til landsbyen Agia Roumeli som ligger helt nede ved havet. Det er derfra båten går; båten som bringer oss til Chora Sfakion der bussen vår venter.

Jeg spør Inger Johanne og får det svaret jeg regnet med. Hun vil gå resten av veien selv om også hun har fått litt problem med det ene kneet. Det er jo hun som bestemte at vi skulle ta denne turen etter anbefalinger fra sin kollega.

ENDELIG FRAMME

Vi passerer bilen og går de siste to tre kilometerne ned til Agia Roumeli der vi blir møtt av flere tavernaer. Vi kjenner lukten av saltvann og stopper ikke før vi står ved siden av to strandsenger. Kort etter ligger vi i nydelig temperert sjøvann og bare nyter tilværelsen. Klokken min viser 1330. Vi har brukt fem timer pluss ett kvarter. Dette er visstnok en grei tid når vi tar i betraktning at vi har tatt nesten to hundre bilder. De fleste med Inger Johanne som fotomodell. Hun liker ikke denne jobben, men vi må jo ha bevis for at vi har gått Samariaravinen.

Ved firetiden går vi opp til Taverna Kri-Kri, der vi skal møte guiden som deler ut billetter til båten, og etter et nydelig måltid med dagens fisk og toalettbesøk, beveger vi oss ned til brygga der båten vår ligger. Klokken halv seks forlater vi Agia Roumeli og en halv time senere sitter vi i bussen som skal bringe oss tilbake til hotellet. Klokken halv ni om kvelden forlater vi bussen.

Dagen etter skjønner jeg det som jeg tidligere har lest om denne turen. ”Ser du en person som går på stive ben som om bena er to trestokker, men med løftet hode, ja da ser du en person som har gått Samariaravinen”, leste jeg.

Vi forlater Agia Roumeli

Vi forlater Agia Roumeli

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Reisebrev og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s