Mor og hennes søsken gikk alle på Skjerve skole på Nøtterøy. Rektor på skolen som var bror til min onkel Arne som var gift med tante Lorry, fortalte mange år senere at han stusset på hvorfor barna hadde forskjellige etternavn.

Morfar ville tydeligvis beholde islandsk tradisjon når det gjaldt å gi barna navn. De førstefødte fikk etternavn etter morfars fornavn med et påfølgende ”dotter” eller ”son”, mens de senerefødte fikk hans og mormors etternavn. Navnene som ble brukt var derfor ”Svendsdotter”, ”Svendsen” og ”Paulsen”. Morfar het Svend Paulsen og mormor het Olufine Paulsen født Rastad.

Morfar var en alvorlig mann og krevde disiplin i sitt hus, og dette måtte vel til med så mange unger i huset. Når var det jo slik at han var mye ute til sjøs, så ungene fikk utfolde seg når han var borte. De hadde relativt god plass siden mormor og morfar hadde kjøpt et gårdsbruk mens de var unge. Det var ikke noen storgård, men våningshuset var romslig etter den tidens målestokk, og mormor var en driftig dame og fikk mye ut av de arealene de hadde til rådighet.

Jeg har mange ganger tenkt på hvordan mormor hadde det – med ti viltre unger som skulle oppdras – og gårdsbruk som skulle drives – og så ble hun over nitti år før hun sovnet inn sittende i en stol, mens hun så på barne-tv.