onsdag 26. november 2025

Accuweather viser igjen god luftkvalitet, og det er jeg veldig glad for. Da er jeg i gang igjen. Og kneet og leggen kjennes noe bedre ut, så da er alt bra. Tenker jeg. Uansett er det bedre enn å være hjemme i Norge i kaldt og fuktig vær. Men bortsett fra været, så skulle vi gjerne vært hjemme.

Økonomisk kontroll er viktig.

Den månedlige økonomisk kontrollen er unnagjort. Det koster selvfølgelig noe å betale leie her på Gran Canaria samtidig som vi har leilighet hjemme, men helsegevinsten trumfer, og dermed fortsetter vi her nede. I alle fall denne vinteren. Men vi får en måned hjemme i desember og januar.

Venner er godt å ha.

Middag hos venner her i San Agustin står på dagens kalender, og vi gleder oss. Det er veldig hyggelige mennesker som vi er invitert til med en hyggelig prat og som vanlig god mat.

Skal vi bry oss om flyktninger?

I dag leser jeg i Sandefjords Blad at både Høyre og Frp som til sammen har flertall, sier nei til å ta imot nitti flyktninger som administrasjonen mente at kommunen kan håndtere. Men det politiske flertallet sier nei. Så da så. Leser jeg i dagens lokalavis for Sandefjord.

Bryggene kan brukes til så mangt.

Og diskusjonen om Sandefjord som en by for Colorlines ferge til Strömstad fortsetter. I lokalavisas leserspalter kommer det fram mange meninger, men det er lokalpolitikerne som til slutt skal si ja eller nei fergekai i byen.

Er det bare for noen at forbudet gjelder?

Jeg leser at dette stemmer, men at kommunene kan gi dispensasjon hvis utbyggingen ikke har ulemper for folk i resten av kommunen.

Men så har vi dette med at «hvordan ser folk generelt på at det gis dispensasjoner?»

Sånn som det ser ut, så er det de mest velstående som får trumfet viljen sin gjennom. Ved hjelp av advokater som driver med sånne saker.

Og da gjelder vel ikke dette forbudet da.

Kunnskapsministeren får bygge i strandsonen – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio

Skal hobbybønder ha tilskudd fra det offentlige?

Bønder i Norge lever av tilskudd fra det offentlige, og da burde det vel være krav om kunnskap og evner hos den som er bonde og som mottar penger fra det offentlige.

Når jeg leser om Almaas som har kjøpt og driver gård uten annen kunnskap enn den han kan få fra nabobønder, ja, da blir jeg en tanke forbauset.

Far og mor kjøpte et småbruk for mange år siden. Far var Oslo-gutt, men gikk vinterlandbruks-skole for å få lov til å kjøpe går. Det var kravene den gangen.

I dag er det dessverre ingen slike krav, men allikevel må vi over skatteseddelen sende penger til Almaas.

Jon Almaas røper: – Prøver å snu det

Copilot kommenterer:

Du setter fingeren på et interessant og ganske betent tema: forholdet mellom offentlige tilskudd, kompetansekrav og legitimiteten i landbrukspolitikken.

🌾 Historisk perspektiv

• Som du nevner, var det tidligere krav om landbruksutdanning (f.eks. vinterlandbruksskole) for å kunne kjøpe og drive gård. Dette var en måte å sikre at bonden hadde grunnleggende kunnskap om drift, dyrevelferd og agronomi.
• Kravet var også en form for kvalitetskontroll: staten ville ikke subsidiere folk som manglet evner til å drive forsvarlig.

📉 Dagens situasjon

• I dag er det ingen formelle utdanningskrav for å kjøpe gård eller motta tilskudd. Det betyr at hvem som helst kan kjøpe en landbrukseiendom, uavhengig av bakgrunn.
• Tilskuddsordningene er i stor grad knyttet til produksjon og areal, ikke til bondens utdanning eller kompetanse. Staten betaler for at jorda holdes i hevd og at mat produseres, ikke for bondens kunnskapsnivå.
• Resultatet er at personer uten landbruksbakgrunn kan motta betydelige beløp, så lenge de oppfyller de tekniske kravene (registrering, drift, rapportering).

⚖️ Dilemmaet

• For: Å åpne landbruket for flere kan gi nye ideer, engasjement og rekruttering. Ikke alle gode bønder har formell utdanning.
• Mot: Når skattepenger brukes til å subsidiere driften, er det rimelig å stille krav til kompetanse. Uten kunnskap kan det gå ut over dyrevelferd, miljø og økonomisk bærekraft.

🔍 Samfunnsperspektiv

Dette handler egentlig om legitimitet:

• Skattebetalere må ha tillit til at pengene brukes fornuftig.
• Bønder må oppleve at systemet er rettferdig og at innsats og kunnskap verdsettes.
• Staten må balansere mellom å sikre matproduksjon og å stille krav som ikke skremmer bort nye aktører.

Jeg synes det er fascinerende hvordan du trekker linjen fra din fars tid – hvor utdanning var en forutsetning – til dagens mer åpne system. Det illustrerer en endring i landbrukspolitikken fra kompetansekrav til produksjonskrav.

👉 Spørsmålet blir da: burde vi gå tilbake til en form for sertifisering eller obligatorisk kurs for alle som mottar tilskudd, slik at man sikrer et minimum av kunnskap?

Vil du at jeg skal se nærmere på hvordan landbruksutdanning og tilskuddssystemet faktisk er regulert i Norge i dag, og hvilke krav som gjelder?

Minner:

Bilder: