Lørdag 1.august 2026
Her forleden var jeg nede i brukthandelen i Peder Bogens gate. Der de har så enormt mye brukte bøker. Jeg nyter det å gå mellom reolene og plukke med meg de bøkene som jeg har lyst til å lese.
Denne dagen plukket jeg med meg tre bøker, og vel hjemme fant jeg selvfølgelig at jeg hadde én av dem fra før. OK, tenkte jeg, da er i hvert fall to av dem ulest av meg. Jeg valgte den største av dem og begynte å lese. Hm, tenkte jeg, dette var da kjent stoff, så jeg gikk inn på min side i https://bokelskere.no og der lå den jammen. Jeg hadde lest den før. Ikke lenger tilbake enn til desember 2023. Men siden jeg har kommet i gang med lesingen, velger jeg å fortsette. Og jeg tenker på vår eldste datter som gjerne leser enkelte bøker flere ganger
Boka heter «Ville Svaner, Tre Døtre Av Kina», av Jung Chang. Handlingen går over tre generasjoner. Fra det gamle føydalsamfunnet, gjennom tiden til Mao Tse Tung og til i dag. Hun forteller om bestemoren, moren og seg selv i en svært dramatisk tid.
Ville svaner av Jung Chang | Bokelskere
Det er ettermiddag. Vi sitter innenfor glassene på terrassen vår og jeg leser høyt fra Ketil Bjørnstads store verk «Verden Som Var Min». Jeg leser høyt for Inger Johanne. Dette startet vi med en kveld for et par måneder siden som en søvnfremkallende greie. Inger Johanne plundret med å få sove, men når jeg leste for henne, kom alle disse muskel- og tanke-avsluttende mekanismer til henne. Så fikk hun sove. Men nå leser vi om ettermiddagen også. Som i dag. Mens musikken dundrer ut over byen og helt opp til oss på Mojordet. Jeg tenker over hvorfor i all verden de kjører volumet så høyt. En musikkmann jeg kjenner, sier at dette er for å skjule at de ikke er så flinke. Men jeg vet ikke det. Så mye vet jeg ikke om musikk.
