Albany oppe i Hudson River i staten New York.
Vi kom inn til New York City tidlig om morgenen og ble møtt av Frihetsgudinnen med sin løftede flamme og New York Skyline, et flott skue, og i løpet av noen timer var vi på vei oppover i Hudson River som lå foran oss, bred og majestetisk. Jeg hadde stengt av radiostasjonen og kunne nyte utsikten fra broen.
Vi møtte noen lektere og litt mindre båter, men ingen som var på vår størrelse. Losen pekte og fortalte. Han var tydeligvis stolt av elven sin og fortalte at det var flere indianerreservater langs elven. Plutselig løftet han stemmen og pekte mot elvebredden. Der så vi dem, akkurat som jeg hadde sett på filmer og lest om i indianerbøker. De padlet nær bredden i sine kanoer som var flott dekorert med sterke farger.
Jeg husker ikke hvor lang tid vi brukte opp til hovedstaden Albany, men til slutt ble vi liggende ved elvebredden utenfor byen. Kaia var ikke noen ordentlig kai. Vi fortøyde til noen trær, og gangveien ble lagt ned på skogbunnen mellom trærne. Rett forut og over oss så jeg en bro som gikk over elven og innover mot byen, etter det vi ble fortalt. Der vi lå, var elven smal, så det må ha vært en sidekanal. Når jeg tenker etter så må det ha vært slik, for ellers ville jo strømmen kunne tatt oss med nedover.
Kvarten og jeg tok en tur inn til byen, trodde vi da. Fra dekket, ned gangveien til skogbunnen, over en bro, ikke noen bred bro, men med plass til oss og en bil på samme tid. Langs veien der vi gikk, lå det stort sett vanlige private hus. Ganske spredt lå de, og mye av veien var av sand og grus, akkurat som mange av veiene hjemme.
Etter at vi hadde gått en stund, fant vi en liten matbutikk, der vi kunne spørre om veien til byen. Butikken var betjent av to eldre damer som var mest opptatt av å fortelle oss hvor flinke vi var til å snakke engelsk, men etter en stund fikk vi beskjed om at det var såpass langt inn til byen at vi ville trenge taxi, så byturen ble utsatt til dagen etter, men både kvarten og jeg hadde jobb å gjøre dagen etter, så først utpå ettermiddagen bestilte vi taxi og besøkte en temmelig kjedelig storby. Det eneste jeg husker derfra, var kinoen, der vi så to filmer sammen med flere uteliggere som brukte kinoen som sovesal. Filmene gikk kontinuerlig, så det var bare å betale inngangsbilletten, og så kunne vi se så mange filmer vi ville.
Et par dager etter at vi hadde fortøyd kom agenten om bord med dagens aviser der vi kunne lese at skipper’n vår hadde ført Thorsholm opp Hudson River til Albany helt alene sammen med noen kinesere.
Avisa ble snart forflyttet til offisersmessa hvoretter førstemaskinisten utbrøt: «Jeg er vel for faen ingen kineser». Så den avisa ble fordømt sammen med den amerikanske journalisten som sto bak artikkelen.
