Linnestad skole (1957-1958)
Linnestad skole ble raskt «skolen min». Jeg følte meg hjemme fra første stund. Læreren, Nyhus tror jeg han het, ble seinere skolesjef i Ramnes kommune og var skikkelig grei med alle. Han skjønte raskt når noe ble vanskelig for noen, så i tillegg til å ta seg spesielt av den som hadde det vanskelig, brøt han også noen ganger av timen og sa for eksempel:
«Dere, se på været ute. Skal vi ta en tur ut?»
Om vinteren var det snø hele tiden i Ramnes, og de fleste brukte ski for å komme til skolen siden veiene veldig ofte blåste igjen, og når det ikke var snø, tok vi en tur rundt i skogen som lå rundt skolen.
Vi var tjuesju elever på hele skolen, delt på to klasser, første til fjerde klasse i en og femte til sjuende i den andre. Siden skolen bare hadde ett klasserom, gikk vi annen hver dag. Når vi hadde sløyd, gjorde vi den unna i ett på en annen skole. I Revetal, så vidt jeg husker.
Å komme utenfra som innflytter til Ramnes var ikke noe problem. Kommunen besto for det meste av bondegårder, og jordene tok det meste av plassen, så de fleste av oss bodde ofte langt fra hverandre, og jeg ble raskt vant til å bruke sykkel eller ski for å komme til kameratene mine eller så gikk jeg over jordene. Mange måtte hjelpe til på gårdene, men det ble alltid plass til noe lek og moro, og hvis det ikke var tid, slik som under våronna, fikk vi beskjed om å hjelpe til. Det var jo også morsomt.
Foreningslivet besto av to ting. 4H og IOGT-losjen som de fleste deltok i. Rekrutteringen var enkel, meldte du deg ikke på, ble du hentet inn. Sånn ble jeg fort trukket inn i det som var av aktiviteter.
Vinteren gikk, og så kom våren og med den knoppspretting og blomstring. Dermed startet den vanskeligste årstiden for meg. Freste var et svært flatt område i Ramnes. Det var bestandig vind, og med vinden kom alt det som gjorde det vanskelig å være pollenallergiker.
Jeg lå mye på rommet mitt med ansiktet ned i et vaskevannsfat med vann. Jeg nøs, øynene tettet seg igjen slik at jeg ikke kunne se, det klødde i ganen, en kløing som jeg besvarte med å bruke tunga for å lindre.
Så begynte legebesøkene med å finne ut hvilken medisinering som fungerte best, men til slutt ga legen beskjed til mor og far:
«Dere kan ikke bo der dere bor. Hvis dere ikke flytter et annet sted, til et sted som er bedre for sønnen deres, anmelder jeg dere for barnemishandling».
Det var mor som fortalte dette til meg, og da det nærmet seg skolestart hadde vi allerede solgt gården og flyttet tilbake til Sem, men til den andre siden av Semsbyen i forhold til der vi bodde først, noe som for meg betød søk etter nye kamerater, men dette utsetter jeg å fortelle til en annen dag.
Trivelig lesestoff!! Og jeg trodde noen ganger at min Skjerve skole var liten, men den var jo stor i forhold til Linnestad!! I min klasse på Skjerve var vi 12 (mener jeg å huske), og noen av klassene ble slått sammen. Skolen brente jo ned for mange år siden, og jeg vet ikke i dag hva som måtte være på tomten. Husker heller ikke om brannen var før eller etter at i alle fall Skjerve, Lysheim og Tømmerholt skoler ble samlet i ny skole-nytt bygg på Brattås. Torød ble vel ikke inkludert, og hvordan og hvor skolene er og heter i dag vet jeg ikke. Hukommelsen min er beklageligvis heller ikke som i gamle dager og forbindelsen med barndomsvenner ble stadig dårligere dess lengre vi var utenlands, nå 53 år. I dag har jeg kontakt med to fra Strengsdal, Lillian Sundal som nylig ble enke og Nancy Bakke også enke, men i Danmark hvor hun har bodd sitt voksne liv. Mange er falt fra, og jeg tror også at da jeg i motsetning til de fleste skolekamerater var skoleflink og gjorde det meget bra i livet, «vokste» fra mange barndomsvenner. Hadde en medstudent på Handelshøyskolen som muligens var fra Ramnes, men jeg husker ikke sikkert. Da jeg klikket for å finne ham, ser jeg at Sten Cato Nyhus døde for 8 år siden, på sin 71 årsdag. Sier navnet deg noe?? Da jeg vokste opp var Tønsberg byen og det var vel sjelden vi beveget oss lengre. Fra mitt Strengsdal til byen var det 10 km og da jeg klikket på kartet ble jeg forbauset at det er ikke stort lengre fra Tønsberg til Ramnes. Som barn benyttet min far noen ganger potetkokeriet der og jeg var normalt med. Tror vi normalt fikk leiet en lastebil med sjåfør for å kjøre 4-5 tonn med poteter dit og noen timer etterpå hjem igjen med rykende lass av kokte poteter som var svinefor om vinteren. (For??) mye mimring fra meg idag!! Ivar
Jeg husker at Skjerve skole brant ned, noe jeg hørte fra den familien som fortsatt bodde på Nøtterøy. Du kan godt legge ut dette på facebookgruppene til «Du veit du er fra Nøtterøy» og Nøtterøy historielag». Vedr. Linnestad skole, så het læreren vår Nyhus som seinere ble skolesjef i Ramnes. Fornavnet husker jeg ikke. Vedr. potetkokeriet på Revetal, så var jeg med dit en tur som barn. Jeg kjørte traktoren et godt stykke hjem som tretten-/fjorten-åring.