onsdag 29. mai 2024
Det er lenge siden jeg har hørt fra telefonkameraten, men nå ringer han igjen. Det er godt å høre at han lever. I vår alder er ikke det alltid en selvfølge.
- «Hei på deg, gamle venn. Står til?».
- «Jo, så der», svarer jeg.
- «Åh, det høres ikke helt supert ut».
- «Ok, det går egentlig ganske greit, men det er så mye som jeg ikke liker veldig godt, men sånn er det vel for alle».
- «Tenker du lokalt eller internasjonalt»
- «Kanskje mer lokalt», svarer jeg.
- «Ok», kommenterer kameraten. «Kanskje veldig lokalt?»
- Jeg medgir at det er veldig lokalt.
- «Hva har du tenkt å gjøre med det», spør kameraten.
- «Vi ser etter alternative steder å bo», sier jeg. «Men vi bare følger med», legger jeg til. «Det er noen som ødelegger trivselen for oss, og flytter vi, blir vi den tredje familien som flytter på grunn av de eller rettere sagt den som bestemmer. Sånn er det bare».
- «Ok, vi hørs», sier kameraten og avslutter samtalen.
