søndag 3. mars 2024
Søndagen viser seg med det samme været som vi har hatt mye av de siste dagene. Overskyet, fem grader og mye fuktighet i lufta.
Vi starter dagen med dagsavisens «Trinn for trinn» som fører oss trinn for trinn mot svarene. En artig form for å motvirke hjernens forfall, akkurat som andre quiz’er. Og dagens «20 strake quiz» i samme avis ender med ni rette av tjue mulige.
Deretter ble det dusj og frokost før vi tenkte gjennom hva vi skulle bruke dagen til. Noen tur-aktiviteter ble det ikke. Balansen til Inger Johanne er ikke bedre, tvert imot, men det blir nok bedre så snart Rikshospitalets folk bestemmer seg for hva de skal gjøre.
Og kongen er på vei hjem
sammen med dronningen, og det er vel godt for dem begge, tenker jeg. Og vi ønsker dem god tur og velkommen hjem.
All uroen
som skjer nå rundt om på kloden vår, er et ledd i enden eller slutten på verden slik vi kjenner den, mener stadig flere av de troende, både blant kristne, muslimene og jødene. Dette er også en av dagens nyheter på TV2-nyhetene. Da er jeg glad for at jeg ikke er «troende», men tror på menneskelig fornuft.
I dag starter
en stor nordisk NATO-øvelse, og forsvarssjefen var i tv-studio for å orientere om denne. Dette var tidligere en arktisk øvelse som nå heter nordisk øvelse, fordi nå er hele Norden samlet under NATO-paraplyen. Eller nesten. Sverige har nesten blitt inkludert.
Forsvarssjefen ga også karakter til Putin. «En gammel mann som er livende redd», mener han. En gammel mann som fører Russland i en ødeleggende retning med sine angrep på relativt små land, angrep som koster alle unødvendig mye av menneskeliv og verdier. Og lager ufred og usikkerhet i hele verden.
Liste over kriger Russland har deltatt i – Wikipedia
Det heter ikke «folk»,
det heter mennesker, sa lærer’n vår i barneskolen. Folk er folkegrupper, og du og jeg er mennesker og ikke folk. Men i dag snakker alle om folk når det gjelder enkeltmennesker på gata.
Og Ringnes er glad i fyrverkeri,
hørte jeg også på nyhetene. Han fikk sitt eget mega-fyrverkeri her forleden, et fyrverkeri som lyste opp hele hovedstaden og skremte vettet av mennesker og dyr. Egentlig ikke så merkelig. Fra sitt Ekeberg har han jo kontroll over hele byen som han elsker og føler at han eier mye av. Og det gjør han jo.
Minner:
I 2012 la jeg ut et gammelt intervju med min oldefar. Han ble født som såkalt «uægte barn» av min tipp oldemor som var pike på en bondegård i Andebu og tipp oldefar som var gårdsgutt på samme sted. Han var opprinnelig fra Telemark, selv om dette ikke har noe å si for oldefars historie.
Som ung mann forsøkte han å få jobb på hvalfangst, men fikk nei, fordi han var «uægte født» akkurat som dette hadde noe å si.
Som tjueåring traff han min oldemor som han giftet seg med. Hun kom fra en bondegård i Sjue, og han tok hennes navn da de giftet seg, så da han søkte seg til hvalfangsten som tjueen-åring og med et navn fra en bondegård, fikk han jobb og reiste med sin første hvalfangst-ekspedisjon opp til Finnmark som tjueen-åring.
De neste femti årene var han på hvalfangst hvert eneste år. Først til Finnmark, så til Svalbard, deretter til Vest-Afrika og så til Sørishavet. Om sommeren laget han støvler til hvalfangerne og på høsten var det ut igjen, og her er ett av mange avis-intervjuer med ham. I artikkelen forteller han også om antall barn, barnebarn og barnebarns barn, og jeg er en av disse siste. Altså barnebarns barn.
Dagens bilder:
