Det blir ikke 120 tusen coole ungdommer av 120 tusen fattige unger. (Ronny Johnsen og Mads Hansen hos Lindmo).

Jeg hater fattigdom. Ikke fordi jeg selv har opplevd det, for det har jeg ikke, men hver gang jeg hører eller leser om fattige unger, grøsser jeg. Det burde ikke fantes fattigdom blant unger. Altså unger som ikke får mat nok eller varm nok mat, fordi foreldrene ikke har råd til strømregninga.

Vi har alle lest bøker og hørt barneprogrammer med historier om unger som ikke får mat og klær, fordi de som har ansvaret har kommet i en situasjon som gjør at det ikke er penger nok til sånt. Gå gjerne tilbake til Lindmo fredag 24. november og hør på det Ronny Johnsen og Mads Hansen forteller, noe våre politikere også burde gjøre.

Jeg er medlem i Arbeiderpartiet og er utrolig skuffet over så lite de har gjort for å få vekk barnefattigdommen. Kanskje vi får en ny regjering om et par år, men jeg tror lite på at de gjør noe mer. Heller det motsatte. Vi husker jo godt da de fjernet brillestøtten til våre unger.

Kanskje vi ikke kan gjøre så mye, men vi kan kreve at det partiet vi støtter, sørger for at barnefattigdommen fjernes.