mandag 4. september 2023

Dagens aktiviteter.

I dag får vi besøk av Sector Alarm som skal forbedre alarmsystemet hos oss, og i ettermiddag er det full testing hos lungelegen. Da skal jeg få årets stresstest av lungekapasiteten. Forrige gang var det «ikke så gæ’ernt», men i år er jeg mer spent på resultatet.

Utdanning i Gjøvik.

Da får vi en ny utdanningsinstitusjon for leger i Norge. Denne gangen i Gjøvik. Takket være dagens regjering. Og gratulerer til Gjøvik og resten av Mjøsa-regionen. De gjør jammen mye bra, denne utskjelte regjeringen.

Det blir medisinutdanning på NTNU i Gjøvik – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radio

Ødeleggeren Putin

har igjen vist seg fra sin vanlige side. Kornlagre med matkorn er igjen ødelagt sånn at enda flere fattige lands innbyggere må sulte.

Russiske angrep mot ukrainsk kornby – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer

Klokka er halv elleve kveld.

Inviterte venner har vært på besøk. De var her når jeg kom hjem fra apoteket etter å ha vært hos lungelegen. Menyen og det meste av maten hadde Inger Johanne gjort klar, så for meg var det bare å sette i gang med grillingen, og etter en hyggelig kveld satte jeg i gang med opprydding og oppvaskmaskinen. Inger Johanne har problemer med balansen, så derfor tilfaller sånne ting meg.

Jeg tenker tilbake på besøket hos lungelegen. Stresstestingen viste noe dårligere resultat enn i fjor, men bedre enn året før, så kanskje vi kan kalle det uforandret når det gjelder pustekapasitet?

«Hvordan føler du deg?»

Jeg visste at spørsmålet kom. Det er alltid vanskelig å svare på sånt, så jeg forteller hvordan jeg har det. Jeg får mye slim i lungene. Hver dag og hver natt, så det er vanskelig å få sove liggende. Når jeg sitter i min hvilestol, er det bedre. Da sovner jeg når jeg er trøtt nok. Og om morgenen må jeg hoste opp alt slimet som har samlet seg i lungene i løpet av natta.

Legen tenker og spør om hvilke medisiner jeg bruker og hvordan jeg bruker dem. Til slutt foreslår hun at jeg legger vekk mine to inhalatorer og går over til én ny som jeg skal bruke hver tolvte time. Ikke morgen og kveld, men hver tolvte time. For eksempel klokka ni om morgenen og klokka ni om kvelden. Altså hver tolvte time.

I tillegg skal jeg bruke brusetablettene som skal løse opp slimet i lungene, kun om formiddagen. Ikke kvelden og om natten. De løser opp slimet i lungene om dagen. Og ikke om natta. Da vil jeg få problemer med å sove. Sier legen.

Litt etterpå står jeg ved betalingsautomaten. Jeg er sliten etter stresstestingen og spørrerunden, og får beskjed fra automaten at koden er feil. Etter flere sånne beskjeder kommer den unge damen i mottaket ut og spør om hun kan hjelpe meg, og jeg svarer at jeg taster riktig kode, men får feilmelding. Har du vipps, spør hun. Ja, selvfølgelig, svarer jeg. Da kan du sende pengene til meg, sier hun, så betaler jeg med mitt kort. Jeg takker og gjør som hun sier, får kvitteringen og et smil. Det blir dyrt hvis du får faktura, sier hun, så dette er bedre. Jeg takker og tenker at hun nok tenker at sånn er det å bli gammel.

I det jeg går ut av døra og forlater bygningen, husker jeg koden. Den riktige koden. Stresstestingen, tenker jeg. Sånn var det ikke før.

Bilen har jeg parkert ved Zeiner. Parkeringsplassen på den andre siden av veien for Svend Foyns Arbeiderboliger. Og det er dit jeg setter kursen, men jeg bruker Øvre Langgate, ikke Storgata. Jeg passerer den gamle brannstasjonen og hjørnet der onkel Arne og tante Lorry hadde butikken sin.

Jeg betrakter bygningene rundt meg mens jeg går. Alle de flotte trebygningene som jeg kjenner igjen fra den tiden Tønsberg var min by. Nå er det Sandefjord. Men Sandefjord har bare trehus i Nybyen. Resten av byen er bebygget med sånne firkantede klosser som har blitt så populært. Populært, men ikke akkurat vakkert.

Snart skal jeg ta en tur rundt i Tønsberg by. Bare for å se. Se på alle de husene som jeg husker fra da jeg bodde på Nøtterøy og på Sem. Da var Tønsberg min by.

I morgen går turen til Moss og Våler. Vi skal plante lyng på grava til svigermor og svigerfar. Jeg var innom gravlunden ved Sem kirke på vei hjem der mor, far og tante Solveig ligger. Der blomstret det fortsatt. Det er Tønsberg kirkelige fellesråd som har ansvaret for den og Kreftforeningen som betaler, fordi de arvet tante.