I går kveld gikk vi til San Agustin for å hente Dag & Natt som er en svensk- og norsk-språklig avis som kommer ut månedlig. Vi fikk vårt eksemplar av en noe motløs kafédriver som forsøkte å få oss til å bli. I hans mennesketomme kafé. Men dessverre for ham, hadde vi bestemt oss for å spise gazpacho (kald tomatsuppe) og ble derfor sendt videre oppover i etasjene til vi kom opp til Panorama der vi fikk en svært god matopplevelse, slik vi liker den.

Det var stille i etasjene på Centro Comercial de San Agustin eller San-Agustin-senteret. Ikke mange mennesker der nei. Men sånn har det foreløpig blitt. Spesielt når det er lite penger blant dem som reiser. Da blir de hjemme for å sikre seg økonomisk. Jeg har egentlig lite valg. Hjemme blir jeg liggende i stua og hikste etter luft. Her nede skjer det jo også, inniblant. Men ikke så ofte som hjemme. Så øya her nede i sør, er en redningsplanke for noen av oss.

Astma er en rar greie.

I går kveld fikk jeg fått et skikkelig anfall. Lungene fylte seg raskere enn jeg klarte å få hostet opp alt, så da var det bare å gi opp det å ligge horisontalt. Så jeg sto opp og gikk ned og satte meg i sofaen.

«Tøm lungene», sier legene ellers er det lett å få lungebetennelse. Så da var det jo bare å gjøre som de sier.

Nå på morgenen er alt over. Lungene kjennes igjen rene, og pusten går som normalt. Ja, ja, sånn er livet.

Jeg leser i media.

Stadig kommer det innlegg fra bedrifter og deres eiere og medarbeidere på blant annet facebook.

I dag kom et fortvilet innlegg fra Hadeland Glassverk som varslet at de kom til å stenge ned en eller flere ovner. Og jeg tenker at det er ikke noe rart i at folk legger ut sin fortvilelse i forskjellige medier og kanaler. Det ville også jeg gjort hvis jeg sto i fare for å miste jobb eller bedrift.

Men så tenker jeg på det myndighetene har varslet om og om igjen. At skal de hjelpe alle, ville oljefondet blitt ganske så slankt. Dessuten ville det medføre at arbeidsmarkedet fortsatt ville være så stramt at mange svært levedyktige bedrifter, ikke ville få nok arbeidskraft.

Noen bedrifter har også eksistert i flere år med dårlig økonomi og jobbet med ryggen mot veggen. Nå når priser på kraft og råvarer øker, vil noen av disse måtte avvikle, noe som er og har vært svært vanlig i alle tider. Dette er sånn verden fungerer.

Og så har vi det vanskeligste. Dette med inflasjon og renter. Mange med store lån vil kanskje ikke klare disse renteøkningene som automatisk vil komme når arbeidsmarkedet er for stramt og gå personlig konkurs.

På grunn av alt dette må en ansvarlig regjering holde igjen når mange ber om hjelp. Og det skal vi alle være glad for, selv om det føles urimelig noen ganger.

Rabulisten Listhaug hyler

ut sine poppisidéer gjennom Nettavisen. Hadde hun ikke hatt dette mediet, hadde Frp forsvunnet fra mange sider på Internett. Hun har vist at hun har lite peiling på annet enn å kjøre amerikanske biler. Tanker om inflasjon og renteøkninger burde hun ha lest seg til i en eller annen bok. Hvis hun da leser.

Listhaug vil bruke mer statlige penger (msn.com)

På vei til San Agustin langs playaen.

Litt folketomt eller?

Her bruker det å være svært så folksomt.

Noe bedre her.

Inne i senteret. Dette er et varehus.

Butikkdriverne holder ut og venter på publikum.

Oppe på Panorama. Vi har fått drikke og venter på gazpachoen.

. . . og her kom den.

Utsikten skal vi ikke klage på.