tirsdag 18. oktober 2022

I dag våknet jeg i det dagen lysnet

og tenkte: «Endelig en god natts søvn». Dette betydde vel at musikken fra rockekaféen var borte. Tenkte jeg. Men Inger Johanne avkreftet det hele med at hun ikke hadde fått sove på grunn av høylytt musikk og menneskelige hyl. Da var jeg vel for trett da, tenkte jeg, for trett til å bli vekket av musikken. Og snart etter satt vi ved frokosten der kampen mot fluene gjentok seg. Akkurat som fra dagene før.

Dette med fluer eller moscas som fluer heter her nede, er en ny opplevelse for oss. Og dette er faktum. Jeg har aldri opplevd fluer som et irriterende problem her på Gran Canaria tidligere. Men nå har vi det.

I kveld ska vi opp til Capaco

sammen med venner. Det har etter hvert blitt en tradisjon med i alle falle én tapaskveld oppe i San Fernando hos Oliver. Helst sammen med venner. Vi gleder oss til seks personer rundt bordet denne gangen.

mandag 17. oktober 2022

Hvor kommer den megahøye musikken fra?

I går tok vi en tur rundt bungalow-området der vi bor i Playa del Inglés no 10 for å finne ut hvor den megahøye musikken kommer fra. Og vi fant det. Femti meter fra den nærmeste bungalowen har de etablert en rockecafé, med spesielt god plass til parkeringsplass for gjester med motorsykler og fresende biler.

Der har de lokale myndighetene funnet ut at de skal tillate musikk av typen der den som styrer mikrofonen, kjører full styrke, bryter av og hyler sammen med gjestene. Alt fra ti-tiden om kvelden til fire-tiden om natten.

Vi har bodd her i bungalowområdet flere ganger og funnet stedet ideelt, fordi det er både stille og svært sentralt. Her bor det også mange unge barnefamilier blandet med langtidsboende spanjoler og finlendere. Og vi har allerede bestilt en bungalow fem uker i slutten av mars, men det blir nok siste gangen for oss i dette bungalow-området. Så sant de ikke får orden på lydnivået.

Under ser vi bildet av rockekaféen til venstre og bungalowene rett fram.

Bildet er tatt fra vårt frokostbord: