Jeg har ikke glemt å fortelle om ungdomskameratene mine, men har utsatt presentasjonen til nå. Dette er kamerater med koner som vi fortsatt har kontakt med. Semstreffene, det er det vi kaller våre årlige sammenkomster, har pågått siden Odd inviterte til nyttårsfest for over ti år siden, og siden har vi hatt Semstreff hvert år, da med unntak for Covid-19-året 2020.

Odd og Svein Jakob ble jeg kjent med mens vi bodde på Lensberg og mens jeg gikk i barneskolen. Tore gikk sammen med Odd i barneskolen, og Håkon kom jeg i klasse med på realskolen.

Den første jeg da ble kjent med, var Odd som bodde nærmest der jeg bodde på Lensberg. Han var og er ett år yngre enn meg, og det var han jeg var sammen med da jeg traff Inger Johanne som jeg fortsatt er gift med. Han hadde allerede truffet sin Mette, og de er også fortsatt gift med hverandre.

Den neste jeg ble kjent med var Svein Jacob som var en klassekamerat av Odd, og det var han jeg skulle bli langrennsløper sammen med. Han er også fortsatt gift med sin Ingegerd.

Den tredje i rekka, var Håkon som jeg gikk i klasse med på realskolen. Det er han som er delvis ansvarlig for mine tolv år til sjøs som radiooffiser, siden han fortalte om sin far som var sjømann. Han er også fortsatt gift med sin Ellen.

Den fjerde var Tore som gikk i barneskoleklasse med både Odd og Svein Jacob. Han bodde midt i Semsbyen, og er den mest taletrengte og mannen bak quizene som vi har på hvert treff. Som oss andre er han også fortsatt gift med sin Grethe.

Kameratskapet gikk som dere, skjønner på tvers av klassene. Hvorfor det ble slik, er ganske naturlig, tror jeg. Dette har med personkjemien å gjøre, og det bare ble slik.

Alle er fortsatt gift med den samme som de traff for mange år siden, noe som sikrer at disse årlige treffene fortsetter.

Alle kameratene, da bortsett fra meg, bodde på Sem i hele oppveksten. Jeg er den eneste innflytteren, og er dermed den svakeste når det gjelder quizene, når spørsmålene handler om Sem. Alle jentene kommer utenfra, men Ingegerd kom til Svein Jacobs Sem for å bli der. Hun er i tillegg med i det lokale historielaget og er nok den sterkeste i Sems historie.

Alle vi andre har flyttet ut, men minnene fra Sem sitter igjen hos oss alle.