Alle byer har et sentrum der ungdom samles, også Semsbyen selv om stedet ikke hadde offisiell bystatus. Vårt sentrum i Semsbyen var Bimbo Bar. Der møttes vi når vi ønsket å treffe kamerater og jenter, og der stanset kjørende for å kjøpe seg en brus eller ei pølse eller to. Det er viktig å legge til at hovedveien mot Sørlandet skar seg gjennom Semsbyen og delte sentrum i to. Dette ga forretningsmuligheter for blant annet Bimbo Bar.

På den andre siden av hovedveien lå butikken til foreldrene til klassens vakreste skapning, slik vi så det den gangen. I alle fall jeg, og seinere har jeg forstått at det var mange som meg. Et rundt vakkert ansikt fanget inn av et lyst hår med nydelig fall. I tillegg kom det viktigste. Hun hadde et nydelig smil til alle og enhver, både unge og voksne.

En dag da vi sto og hang utenfor Bimbo Bar, kom en av gutta i Andebu kjørende med sin nye røde Honda motorsykkel med kvadratiske lykter. Motoren på disse Honda motorsyklene var svakt brummende og var en nyvinning når det gjaldt motorsykkelmotorer.

Bakpå hadde han kjæresten sin som satt og klamret seg fast til sjåførens ganske omfangsrike kropp. Han steg av, vraltet bort til kioskens vindu og ba om ei pølse eller to, et måltid som han dyttet inn i gapet sitt samtidig som han beveget seg sakte tilbake mot motorsykkelen, skrevet seg over setet, plasserte seg godt til rette på motorsykkelsadelen og snudde hodet mot henne som satt bak og kommenterte: «Godt gett. Burde kjøpe du au».

For oss Semsgutter som overvar det hele, ble seansen husket. Selv i dag, over seksti år seinere, sitter bildet som spikret. Vi var jo opplært til at det alltid var gutta som spanderte. Selv om vi ikke hadde all verdens mye penger i pungen.

Det med «penger i pungen» for oss gutta ordnet seg jo den gangen med helgejobber og feriejobber. Hva jentene gjorde med sine penger, hadde ikke vi noe med, men vi skulle være kavalerer og spandere, koste hva det koste ville.

Slik var det den gangen på 1950- og 1960-tallet.