Kapitel 25 – Fjøsstellet vinterstid.

Kapitel 25 – Fjøsstellet vinterstid.

Fjøsstellet om morgenen var enkelt og en selvfølge de helgene vi hadde ansvaret. Da var det far som styrte, så jeg gjorde det han sa jeg skulle. Klokken fem søndag morgen vekket han meg. Lørdag var skoledag, så da slapp jeg. Jeg følte aldri den store lysten, men far var alltid meget bestemt. Dessuten var det den eneste måten å få ukepenger på. En krone var lønnen for de to til tre timene jobben tok. En kinobillett kostet syttifem øre, så jeg var ganske fornøyd med betalingen.

De fjøsvaktene som jeg husker best var dem om vintrene. Disse vinterdagene var alltid veldig kalde da jeg var barn, og huset var heller ikke spesielt varmt om morgenen før mor hadde fyrt opp i vedovnene, så det var ikke spesielt fristende å stå opp, men plikt er plikt, sa far, så det var bare å sette i gang.

Fjøsklærne kom på i full fart, og jeg løp på knitrende snø ned til fjøset der det var lunt og varmt. Denne varmen er kanskje årsaken til at jeg senere alltid har likt fjøslukt. Jeg minnes flukten fra kulda ute og inn i varmen, der jobbene sto i kø.

Først måtte jeg måke møkka fra kuene ned i møkkarenna, så løfte vekk sementlokkene ned til gjødselkjelleren og så måke møkka ned i åpningene. Hele tiden måtte jeg passe på ikke å skli sånn at jeg risikerte å falle ned i gjødselkjelleren sammen med møkka. Støvlene var jo alltid glatte av både møkk og silo så lenge jeg holdt på med denne jobben.

Far fortalte om en bonde han kjente som hadde sklidd og havnet nede i gjødselkjelleren der lufta var dødsens giftig. Det gikk bra, fortalte far, men han var bare en hårsbredd fra å dø der nede.

Så var det å strø med sagmugg i båsene. Første delen av jobben var da ferdig og det var mye triveligere når det var rent rundt oss.

Jeg husker at morfar som kom fra Island, fortalte at fjøsene der oppe var så rene at de spiste måltidene sine der. Det han ikke fortalte, var at vertskapet spiste i hovedhuset, mens fosterbarna som han var en av, spiste i fjøset og bodde over stallen. Kanskje jeg forteller mer om morfar en annen gang. Historien om ham er mye mer interessant enn denne om meg.

Så rent var det nok ikke hos oss, men rent nok til at det var trivelig å jobbe der.

Etter rengjøringen gjorde vi to ting samtidig. Far satte i gang melkingen, mens jeg hentet fôr fra siloen. Dette var høy som var tilsatt maursyre og var vått, tungt og luktet spesielt. Jeg fylte trillebåra med silofôr og trillet dette bort til den første kua som rautet, stakk hodet fram og luktet tilfreds når hun skjønte at nå var det mat å få. På toppen av dette våte fôret fikk hun en boks med kraftfôr. Jeg klødde henne litt på pannen, og dette likte hun svært godt. Så fortsatte jeg med resten av kuene. Det var fjorten stykker, så det ble mange turer fram og tilbake med trillebåra.

Neste gang forteller jeg om da vi kjørte til Revetal for å koke poteter til grisefór.

2019 11 25 - fjøs

Dette er et bilde av et gammel fjøs. Ikke på Lensberg, men ikke helt ulikt.

 

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

2 svar til Kapitel 25 – Fjøsstellet vinterstid.

  1. Ivar Fitje sier:

    Kjenner meg selv igjen! Men vi startet først klokken seks. Vi hadde ba re fire meir som mor melket for hånd inntil vi en dag fikk melkemaskin.

    Jeg synes du har en utrolig god hukommelse om ting som skjedde for 60 år siden, og en likeledes meget god fortellerevne! Hvis du hadde utgitt dine minner i en eller annen slags bokform ville jeg ha kjøpt og gitt til min ikke elektroniske snart 80 år gamle bror Finn som overtok gården etter mor og far og som så var bonde i femti år, men uten dyr!

    Ivar

    Sent from my iPad

    >

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s