Kapitel 23 – Purredyrkeren i 1959.

Jeg ble medlem av 4H da vi bodde i Ramnes, og det var naturlig at jeg fortsatte medlemskapet etter at vi flyttet til Sem. Jeg mener å huske at 4H i Ramnes het Meitemarken, mens navnet på Sem var Beveren.

Den gangen var vel 4H en typisk ungdomsorganisasjon for unge mennesker som vokste opp på «landet» som det het den gangen. Hver enkelt valgt4 et tema som de skulle fordype seg i. Jeg tror vår leder het Harald Bakkevig het, og han fokuserte på bær, så vidt jeg husker.

Far foreslo at jeg burde gjøre et skikkelig krafttak når jeg nå hadde mulighet til det, så jeg leide ett mål jord av Johan Bjerknes, ett mål ned mot elva der jorda var godt egnet til grønnsaksdyrking. Jeg fikk litt forhåndshjelp med pløying og harving, men deretter var alt min jobb.

Jeg kjøpte purreplanter som jeg plantet på hele arealet. Kanskje jeg ikke var helt oppmerksom på hvor mye arbeid som måtte nedlegges i luking, vanning og stell, men jeg lærte dette fort, og mye av sommerferien gikk med til denne jobben.

Plantene vokste flott gjennom sommeren, jeg stelte dem etter alle kunstens regler, og en dag var tiden inne for å høste og selge dem.

• «Du kan jordslå dem og selge dem nærmere jul», sa far. «Da får du en mye bedre pris».

Så snakket han med Johan, bonden, og jeg fikk leie et kjellerrom under vognskjulet, der jeg skulle jordslå de flotte purrene mine. Først hentet jeg jord fra et sandholdig jordstykke som var lite brukt. Denne sandjorda helte jeg ned i lukeåpningen til kjellerrommet og brukte ei skuffe til å legge jorda opp mot den ene veggen.

Så begynte jeg innhøstingen og hentet purrene med bilen til far selv om jeg ikke var eldre enn tolv år. Sånt var ganske vanlig på gårdene på femtitallet. Det var ingen som brydde seg med at vi unge kjørte traktor og bil på jordene og gårdsveiene.

Deretter flyttet jeg plantene ned i kjellerrommet, der jeg la dem forsiktig opp mot den skrå sandjordkanten før jeg fylte på med mere jord og fortsatte med neste rekke. Slik fortsatte jeg til alle purrene var godt isolert fra hverandre og beskyttet fra eventuell kulde og fuktighet. Til slutt la jeg lukelokket over hullet til kjelleren og håpet på det beste, for dette hadde jeg ikke hørt om før.

Dette var i august eller september, og innen november måned kom, hadde jeg gjort avtale med Gartnerhallen som ville kjøpe alle purrene mine til den prisen som gjaldt da, en veldig mye høyere pris enn om jeg hadde levert dem direkte etter innhøstingen.

Da begynte den siste delen av jobben. Jeg hentet alle purrene opp fra kjelleren, og far kjørte dem inn til Gartnerhallen for en pris som vi hadde blitt enige om, for slik var det når vi skulle utføre en slik oppgave i 4H. Planleggingen og regnskapene måtte være reelle, ellers ville ikke oppgaven bli godkjent. Jorda måtte til slutt ut av kjelleren, så jeg fylte striesekker og halte sekkene opp gjennom hullet og trillet alt tilbake til der jeg hadde hentet jorda fra.

Kort etter var det høstmøte i foreningen der vi skulle vise hva vi hadde gjort gjennom halvåret. Høstmøtet var på skolen, i et av klasserommene.

Vi stilte ut produktene våre, og regnskapene ble lagt fram sammen med planleggingsboken.

Jeg husker godt at jeg hadde problemer med å komme til høstmøtet i tide, så da jeg kom fram, andpusten og rådvill, la jeg fire stykker purre ved siden av hverandre og to på toppen som en omvendt V. Kommentaren fra dommerne var:

• Flotte produkter, en ryddig og stilren utstilling som sammen med planleggingsboken og regnskapene tildeles første premie.

Neste gang forteller jeg om hvordan jeg lærte å kjøre traktor og lastebil som tolvåring.