Mandag, 13. mars 2017

Hva er hjemme? Vi bor på Gran Canaria to og en halv måned før jul og det samme etter og betrakter dette som hjemme. Samtidig sier vi at vi skal hjem når vi reiser fra Gran Canaria til hjemlandet. Da jeg var til sjøs sa vi vel sjelden hjem når vi skulle om bord etter å ha vært i land? Jeg tror vi bare sa om bord.

Hjemme? Det er der du til enhver tid oppholder deg, mente en kamerat en gang. Det kan vel ikke være helt riktig, tenkte jeg etterpå. Hvis jeg sitter på bussen, så er vel ikke dette et sted der jeg kan kalle hjemme?

Ungdom som flytter hjemmefra, sier vel som oftest at de skal hjem når de skal til barndomshjemmet? Men når foreldrene flytter til en ny leilighet, slik vi har gjort? Er da foreldrenes nye bosted «hjem» for ungdommene som ikke lenger er det vi kaller ungdom?

Vi snakket nettopp med ei som også bor her nede halve året. Vi leier og de eier. De oppholder seg også noe lenger her nede av gangen. «Jeg vet egentlig ikke lenger hva som er hjemme», sa hun i dag. «Vi bor jo lenger her nede enn hjemme?»

Der har vi det, tenkte jeg. Hjemme har med psykologi å gjøre. Hjemme er det stedet du føler at du har en hjemme-følelse til, en noenlunde sterk tilhørighet til. Der er vi hjemme, og dette betyr at hjemme kan være mange steder på samme tid.

Da er det kanskje slik Nico sa det i mitt forrige blogginnlegg. «Skal dere på ferie?», spurte han da vi fortalte at vi skulle hjem til Norge.

Da følte jeg at hjemme like godt kan være her, som det kan være i Norge. Begge deler er like bra.