De siste ukene har det vært skrevet en del i avisene om fattige barn eller barn som vokser opp i såkalte fattige familier.

Tallet på foreldre som oppsøker Fattighuset og Frelsesarméen for å få et mattilskudd, øker stadig, og det smerter mange av oss.

Fødselsdager og fritidsaktiviteter kan de bare glemme, sto det i en av avisartiklene. Det fikk meg til å skrive dette lille diktet.

– – – 0 – – –

”Mor, det er i morgen jeg fyller år”!

Hos den lille hjertet banker

Det er så mange tanker

i et slikt lite hode

som det er så mange av på vår klode.

– – – 0 – – –

Mange som ikke rår

med det at de selv ikke får,

mens de andre har alt

så er det i den lilles familie altfor ”smalt”

til å bruke penger på slikt.

– – – 0 – – –

Derfor sitter jeg og skriver dikt

om han og henne

som må se på at de fleste

har sikret seg det meste

av det samfunnet er villig til å dele

uten i det hele tatt å dvele

ved de små sine blikk

som speiler håpløshet og hjertenes smertestikk.

– – – 0 – – –

Kloden er stor og landet vårt er lite,

og mor og far til disse små, må slite

for at barna ikke skal vite

hvor lite de egentlig har

og det de gjør, mor og far

for å få alt til å gå rundt.

– – – 0 – – –

Det er da verken riktig eller sunt

at samfunnet har utviklet seg sånn

at noen blir liggende helt på ”bånn”

mens andre flyter av gårde,

selvtilfredse uten å se på de ”såre”

trekkene i de små sine fjes

”Sett deg bare å les”!

sier de voksne som selv har fått alt

uten å ofre noe særlig mer enn det som er normalt.

– – – 0 – – –

Hør, dere som har alt!

De små sine hjerter banker

De vil gjerne bli en del av deres tanker.

De vil også invitere

til fødselsdager, akkurat som dere.

De vil yte, de vil gi

til dere som har alt å si.

– – – 0 – – –

For dem er det det som betyr at de er til.

De vil vise at de kan og vil.

De er små, de er få

og betyr så lite.

De vil gjerne slite

slik at de blir sett

uten at de som bestemmer bare sier «slik er det og dett er dett!”