Den andre dagen av våre tre uker på Gran Canaria midt på vinter'n.

Renholderen eller husets manager har smilende og unnskyldende forlatt oss. Hun har gjort så godt hun har kunnet. Det er fortsatt lørdag, dagen etter ankomst, og vi har fått beskjed om at vi må bli til mandag. Vi starter med utpakking. For et par timer siden pakket vi sakene våre ned, og nå pakker vi dem opp igjen.

–          ”Vi må vel handle litt matvarer? Vi skal jo bli her i dag og i morgen.”

Jeg ser opp mot palmekronene. De står rett ut i vinden. Solen gjemmer seg bak skyene og disen. Vi er kledd i shorts og kortermede overdeler. Omtrent som en norsk sommer. Kanskje litt varmere.

Det blåser i palmekronene

Det blåser i palmekronene

–          ”Snakket du med Gro?”

Det er meg som spør. Gro bor her nede fast. Vi ble kjent gjennom Adopsjonsforum for over tjue år siden. Hun var leder da jeg var i styret som sekretær. Inger Johanne bekrefter at vi skal treffe henne neste helg. Det blir siste helgen på Caserio Azul. Den påfølgende mandagen står vi uten noe sted å bo.

–          ”Vi får kanskje kikke oss rundt etter et annet sted å bo etter Caserio Azul?”

Det er meg igjen. Mens vi var hjemme hadde vi planer om å bo den siste halvdelen av vårt tre ukers opphold i Las Palmas. Det var så mange som sa at det er mye mer interessant å se i Las Palmas. Det er jo en by. Det var det de sa.  Nå er vi usikre. Flere sier at det er mye kaldere der oppe i nord. Overskyet og kaldere, og her er det ikke akkurat supervarmt.

–          ”Vi har god tid. Først må vi handle mat. Deretter må vi spise. Etter det kan vi tenke ut hva vi gjør”.

Inger Johanne er den praktiske. Vi går til Spar. De fleste butikkene her er Spar. Mange flere enn hjemme. Noen mindre butikker er merket bare med Supermercado. Vi velger Spar. De ser ut til å ha bedre utvalg. Vi skal ha brød, smør, noe pålegg, juice, poteter og hermetisk ett-eller-annet”. Brødet må være grovt. Inger Johanne må ha grovt brød på grunn av sin diabetes type to. Jeg liker også best grovt brød.

–          ”Har de ikke pan integral?”

Jeg forsøker meg med min spansk. Inger Johanne hører ikke. Hun har forflyttet seg til den andre siden av noen høye reoler. Jeg finner henne foran hermetikkboksene. De ser kjedelige ut, men ferskvarer av kjøtt eller fisk er det lite av.

–          ”Frijoles? Es muy bien.”

Jeg leker meg med mine spanske ord. Inger Johanne kan mye mer. Derfor må jeg trene. Vi velger bønner i en eller annen tomatsaus. Det ser godt ut. Vi beveger oss videre. Rett foran oss ved enden av hermetikkreolene ser vi brød. Ikke grovbrød, men spansk brød av hvetemel og tysk mørkt og surt rugbrød. Vi velger det tyske. Det hender vi kjøper den typen hjemme også.

Nå er det bare kassen igjen. Damen smiler ikke. Hun slår beløpene inn og legger varene inn i de små bæreposene. Deretter løfter hun blikket mot Inger Johannes og peker på de lysende tallene på displayet over kasseapparatet. Jeg ser ikke på dette, men prøver å få med meg det hun sier.

–          ”Hva var det hun sa?”

Vi er ute av butikken og spaserer tilbake mot Las Tejas med to bæreposer hver.

–          ”Jeg forsto ikke beløpet”.

–          ”Husker du ikke at de kutter ut ”essen” i slutten av ordet. Dos på spansk og do på kanarisk. Adios på spansk og adio på kanarisk.”

–          ”Var det Scott som fortalte det?”

Scott bor her nede fast han også. Han er fra Sandefjord og besøkte oss sammen med Torbjørn da han var hjemme noen uker tidligere. Han fortalte at kanarierne har tretti tusen ord som er annerledes enn de spanske eller kanskje det var tre tusen? Uansett så var det mange.

Fra det lille kjøkkenet i leiligheten vår begynner det å dufte godt. Det freser av vann som treffer platene. Jeg setter tallerkenene på bordet og setter meg selv på en stol med laptop’en på fanget. Det er godt å skrive det jeg kommer på når jeg kommer på det. Jeg kjenner at varmen fra pc’en forplanter seg over til lårene og underlivet. Ett eller annet sted har jeg lest at man kan miste forplantningsevnen av strålingen fra elektroniske apparater som for eksempel en laptop. Jeg tenker litt på det, og bestemmer meg for at det ikke er så farlig bare det ikke går ut over ereksjonsevnen.

Der jeg sitter et par meter under strandpromenaden er det lunt. På palmetoppene kan jeg se at det blåser mye.

–          ”Er du sulten?”

Inger Johanne roper innenfra.

–          ”Gjett om”.

Jeg går inn og setter laptop’en fra meg i den to seters sofaen, snuser inn den gode matlukten og kysser Inger Johanne i nakken. Det korte håret stikker meg i leppene. Hun lener hodet litt forover for å gi leppene mine plass.

Jeg griper begge tallerkenene som står på benken og holder dem frem for min kjære slik at hun kan fylle dem med mat som skal fortæres ute ved havebordet.

–          ”Vi har det bra, ikke sant?”

–          ”Mmmm”.

Vi nyter maten mens vinden suser i palmekronene over oss. Når det er varmt slik som nå, øker fyrighetsgraden min. Jeg tenker at det skulle ikke vært lov å bo i nord for oss som ikke lenger er sytten år. Kulda dreper både lyst og bevegelighet. Det sitrer i kroppen, men først skal vi vel en tur på byen.

Vi får se hva kvelden bringer . . . . .

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag .

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Tre uker på Gran Canaria midt på vinter'n og merket med , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Den andre dagen av våre tre uker på Gran Canaria midt på vinter'n.

  1. Tilbaketråkk: Den andre dagen av våre tre uker på Gran Canaria midt på vinter’n. | SportSquare

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s