mandag 10. oktober 2022

Klokka er halv to natt til mandag.

Jeg våknet nettopp opp til et forferdelig musikkskrål. En blanding av hyl, tuting, rytmer og menneskelige og umenneskelige rop. Her i Avenida Italia no 10 der i alle fall jeg, ikke har opplevd slikt tidligere. Merkelig.

Akkurat nå når klokka har passert to om natten, har bråket skiftet noe. Litt mer over til vanlig musikk, men fortsatt veldig høyt. Kanskje for å underholde alle hotellgjestene som forsøker å få litt søvn. Alt dette er nytt for oss som har hatt vinteropphold her i flere år.

Konsekvensene for dem som lever av å leie ut rom til langtidsgjester, kan bli formidable hvis dette fortsetter. Da vil, tror jeg, at vi som har vinteropphold her nede, etter hvert finne andre steder på Kanariøyene der det er roligere.

Så i går ettermiddag

besøkte vi det lenge etterlengtede Lidl. Et Mekka for dem som liker å se litt variasjon av matvarer. Ikke bare de samme kjedelige produktene som alle de tre norske matvaregrossistene har bestemt at vi skal klare oss med.

Dessuten er spaserturen ganske utfordrende. Vi går ikke langs veien, men på en snarvei som mange har funnet ut at er raskere, men mer kupert.

Vi krysser først carreteraen over ei gangbru.

Og fortsetter på baksiden av et industribygg

Her begynte de å bygge et vannland som skulle bli øyas største, men utbyggingen stanset etter hvert opp.

Vi balanserer videre på denne steinete stien.

Nå har vi snart Lidl i sikte.

Her ser vi over til autopistaen eller motorveien.

Midt i bildet skimter vi en mann i blått. Han skal krysse under motorveien og skal hjem til sin hule oppe i barrancaen eller dalen på den andre siden av motorveien.

Og her har vi Lidl foran oss.

Midt i bildet ser vi en buskap av storfe. Selv om det ikke akkurat er frodig av gress, finner bøndene noe.

Nesten framme.

Storfe.

Her har det nok vært planlagt noe som det ikke ble noe av.

Og der det er mennesker, får vi også søppel.