Mandag 5. august 2019

En begivenhetsrik weekend er over. Først og fremst må vi takke Kirsti og Petter for en nydelig lunsj på lørdag og et medfølgende, nydelig bad som var årets første for meg. Tusen takk.

Søndagen tok vi av til Hadeland Glassverks Van Gogh interaktive utstilling der maleriene ikke sto stille som på en vanlig utstilling. Her fikk vi oppleve de fargerike maleriene i bevegelse sammen med nydelig musikk. De yngre lå på madrasser mens de nøt det hele, mens vi som var noe eldre brukte benkene eller sto på to trygge bein.

På veien til glassverket stoppet vi for en rast med medbrakte pizzasnurrings, kaffe og jordbær fra en bod på rasteplassen. Det er forresten trist at utsikten til vannet er skjult bak løvtrær. «Her skulle vi hatt noen frittgående geiter», mente jeg til Inger Johanne som var enig, «så kanskje vi hadde sett vannet».

Turen hjem gikk greit, og vel hjemme var vi klar for å innta et kveldsmåltid. Inger Johanne satte i gang med stekepanna og brødrister’n.

«Det er fælt så det ryker fra stekepanna», mente jeg etter en stund og sjekket at vifte-avtrekket fungerte, noe det absolutt gjorde, så jeg snudde meg og gikk inn i stua igjen, og plutselig tok røyken fart, nesten eksploderte og dekket taket, og samtidig gikk alarmen.

«Brødrister’n», sa en av oss. Det veltet røyk ut av der brødskivene skulle være og sikkert hadde vært. Jeg grep tak i apparatet og fór ut i gården der mennesker veltet ut fra begge bygningene. Fellesalarmen fungerte så absolutt.

«Det var brødrister’n vår», ropte jeg til Hans Kristian som ordnet med kontrollen i veggen der han sto foran en hel flokk i nabobygget.

«Ring til brannvesenet», ropte han tilbake, «og si at vi har full kontroll».

Jeg fulgte ordre, ringte 110 og fikk snakke med vakta som igjen sto i kontakt med det lokale brannvesenet. Nummer 110 ville snakke med vår kontroll som altså var Hans Kristian, og kort etter var alt i orden.

Men lukta av brent brød? Tja, det er en annen sak, men den blir vel borte etter hvert, mente firmaet som er ansvarlig for viftesystemene våre.

I dag er det mandag ettermiddag. Det er fortsatt antydning til lukten av brent brød i stua. Inger Johanne er i byen. Ikke for å kjøpe ny brødrister. Det tar nok en stund før vi kanskje bestemmer oss for en ny.