Et kritisk møte med Elkjøp (tirsdag, 12. september 2017)

Litt om politikk:

Det er hos frisøren man fritt kan snakke politikk, har jeg hørt. I dag var jeg nede hos Demir og klippet meg, og i stolen satt en eldre kar som snakket om det som skjedde i natt. Han mente at partilederens tid nok er over, men hvem han antydet skulle bli arvtageren, var han usikker på. «Hva med Giske da», spurte jeg. «Det nytter ikke», svarte mannen. «Giske er en av dem som har stått bak mye av rare ting i Arbeiderpartiet, men med Tajik er det noe helt annet», mente han, den eldre karen som i hvert fall var ti år eldre enn mine sytti. Flott, tenkte jeg, det ser ut som om verden går videre. Tajik er jo kvinne og datter av muslimske innflyttere til Norge.

«Venstre risikerer å drukne mellom to sterke høyrepartier som kjenner hverandre svært godt», leser jeg hos en skribent. «At de tør», avslutter han, «men sulten etter makt gjør vel at de kanskje tar sjansen».

 

Mer om Elkjøp:

Dagens besøk hos Elkjøp ga kanskje et signal om at noe vil skje. Laptopen min ligger fortsatt hos firmaet som reparerer slike ting for Elkjøp-butikken i Sandefjord, men en av de som jobber i serviceavdelingen mente at det er en mulighet for at beslutningen kan tas lokalt, sa han.

Jeg for min del ba om å få tilbake min eksterne harddisk som inneholder det som var eller er på laptopen min. «Det er lite sannsynlighet for at vi ses igjen, men ring meg direkte hvis dere er i stand til å ta egne beslutninger», avsluttet jeg idet jeg forlot mannen i serviceavdelingen.

Dette betyr ikke at jeg slipper saken, men jeg kan ikke vente med å kjøpe en ny. Denne gangen blir det hos Din Data nede på Torvet.

 

Enda mer fra Elkjøp.

Klokka er snart atten og telefonen ringte for noen minutter siden. «Vi har tatt en beslutning», svarer det i telefonrøret da jeg hadde presentert meg. «Vi har mottatt en mail fra verkstedet, og det ser ut til at saken din ordner seg. Du kan komme hit og ta ut en ny laptop av samme kvalitet».

Jeg forventet at det skulle komme et svar, men hvilket visste jeg ikke, og jeg sa et enkelt «det er fint» og la til en kort takk. Mer syntes jeg ikke at jeg ville gi dem etter at jeg har ventet i tre måneder på at saken skulle ordne seg.

 

Elkjøp igjen:

Klokka er snart nitten, og jeg er tilbake etter besøket hos Elkjøp, det besøket som skulle gi meg en laptop tilsvarende den jeg hadde for tre måneder siden, men den gang ei. Så enkelt var det ikke.

Jeg gikk rett inn til selgeren som var alene i dataavdelingen der det egentlig ikke var mye mennesker, enda det var en knapp times tid etter arbeidstid. Kanskje ikke så rart siden servicenivået på Elkjøp har blitt så lavt som det jeg etter hvert har begynt å oppleve.

Selgeren presenterte raskt den laptopen som han mente at jeg kunne få.

«Hvor stor lagringskapasitet har den da», spurte jeg.

«Ikke så stor som den du hadde», svarer han. «Din kunne jo lagre tusen gigabyte, mens denne kan lagre noe over ett hundre».

«Men det er jo bare en tiendedel», svarte jeg.

«Du kan jo få det dobbelte», sier selgeren, «men da koster den mye mer enn det jeg kan gi deg».

«Lys på tastaturet er en betingelse», sa jeg, «det hadde den forrige, og det er nødvendig for meg på grunn av synet mitt».

«Dessverre», sa selgeren, «da må vi over til en HP som har lav lagringskapasitet, og du kan få en som har litt høyere, men da må du betale litt ekstra».

«Har jeg forstått deg riktig», spurte jeg, «at du sier at jeg kan få en laptop med mindre skjerm enn den jeg hadde, mye mindre lagringskapasitet enn den jeg hadde og ikke lys på tastaturet som den jeg hadde. Hvis ikke, må jeg betale et tillegg. Da er det noe som ikke stemmer. Han som ringte meg sa at kunne få en laptop med samme kvalitet, men det du viser meg er en laptop til samme pris som jeg betalte for nesten tre år siden».

Selgeren nikket og bekreftet det jeg hadde oppfattet.

«Da dropper jeg det hele», sa jeg, «da tar jeg pengene og kjøper en laptop i en annen butikk».

«Det er ok for meg», sa selgeren, «men da må du tilbake til serviceavdelingen».

I serviceavdelingen møtte jeg en av dem som jeg hadde snakket med mange ganger i løpet av disse tre månedene med laptop-problemer. Jeg fortalte ham om mine problemer, og han var lydhør, men så langt kunne han ikke strekke seg.

«Da må jeg slå av tusen kroner, og det kan jeg ikke».

Det var da jeg sprakk. Jeg kjente at det dirret i hele meg, fra fotsålene og opp i hodet.

«Ser du», spurte jeg, «hvor forbannet jeg er. Dere han holdt meg for narr i tre måneder, og vil gi meg et produkt som er mye dårligere enn det jeg hadde».

Jeg skalv mens jeg snakket, og jeg så at han forsto meg.

«Hvem faen kan gi denne rabatten da», spurte jeg,

«Det må være driftssjefen», svarte han. «Hun kommer i morgen».

«OK», svarte jeg, «ta det opp med henne og be henne ringe meg. Jeg kommer ikke igjen før hun ringer, og i morgen kjøper jeg en laptop nede i byen. Men husk at jeg gir meg aldri med denne saken».

Dermed gikk jeg ut og kjørte hjem og tok meg en aquavit som fikk meg til å slutte å skjelve.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s