I går var jeg på tannklinikken i Oslo

og fikk årets fulle tredimensjonale kontroll av tanngarden min.

«Du har kommet i gruppen kjedelige pasienter», sa tannlegen etterpå, og jeg pustet lettet ut. «Husk fluor morgen og kveld», avsluttet han til da vi sa farvel, og la til «Vi sees igjen til neste år».

Det er ikke lett å vite om det er noe galt under alle kronene og implantatene, så det var en lettet person som kjørte hjem igjen. Alle reparasjonene kostet totalt rundt tre hundre tusen for meg for noen år siden og nær hundre tusen for det offentlige, så det er godt jeg slipper å gjøre noe mer med det.

«Jeg visste ikke at du er en så tålmodig mann»,

kommenterte en av våre venner i går. Egentlig har ingen kalt meg tålmodig tidligere, men hva kan jeg egentlig gjøre når det ikke finnes noen overordnet person som kan ta beslutninger.

Elkjøp er en slik bedrift, en bedrift som styres av systemer. Ingen kan gjøre noe når systemet sier at det som gjøres er riktig. Hva den enkelte kunde opplever, spiller ingen rolle. Det er først når klagestormen fanges opp av apparatet som står ved utgangsdøren, det apparatet der du kan trykke på alt fra smilende til surt ansikt, det er først da at systemet rapporterer til et høyere nivå, og det er først da at noen kommer inn og endrer systemene.

Min laptop har som jeg tidligere har fortalt, vært til reparasjon hos Elkjøp der jeg kjøpte den, tre ganger, det er den tredje gangen nå, hver gang med den samme feilen, uten at de har klart å reparere den. Medio juni var første innlevering, og nå har vi snart kommet til medio september, så jeg har vært uten laptop i tre måneder. Dette er innenfor garantiperioden og med supportavtale, men jeg har blitt fortalt at supportavtalen ikke gjelder denne feilen, fordi den er teknisk.

Verkstedet tjener penger på å reparere, så de vil ikke gi fra seg maskinen. Butikken vil kvitte seg med problemet og gjøre om handelen, men det er verkstedet som må godta dette, noe de ikke vil, og hvis de forhåpentligvis en gang i fremtiden anbefaler omgjøringen, må de søke HP som har laget maskinen. Deretter kommer saken kanskje tilbake til butikken og deretter til meg.

I mellomtiden driver jeg og maser på butikken som igjen maser på verkstedet, og nå reiser vi snart sydover for et par måneders tid, og da skal jeg ha med meg en laptop. Kanskje jeg må kjøpe en ny, noe jeg bestemmer meg for til uka, men samtidig sender jeg disse rapportene til forbrukerrådet og TV2, så får vi se hva som skjer.

Tålmodighet trenges i mange situasjoner,

også her på Mo Terrasse overfor Inter Eiendom som har bygget anlegget her vi bor og tjent svært godt på det, i henhold til det de har fortalt avisene.

«Vi har aldri tjent så godt på et prosjekt som Mo Terrasse», fortalte eierne til en av avisene i Vestfold. «Det er ikke noe merkelig i det», sier vi, «det har jo ikke levert det de har lovet».

I stedet for jordvarme som de reklamerte med, har de levert, alt uten at vi har blitt fortalt noe om det, et system som kalles luft-til-vann. Systemet er plassert på taket av det høyeste bygget og er svært utsatt for vind og regn.

Nå har dette blitt såkalt «advokatmat», noe som irriterer mange av oss beboere kolossalt, og kanskje vil koste oss mye, mens utbyggerfirmaet sitter igjen med sin store gevinst.

Jeg, på min side, bruker bloggen til å holde saken varm.