I formiddag fikk jeg kontakt med Elkjøp på Storo på telefon. De som virket som om de var et hovedkontor, og de sa at de skulle pushe på verkstedet, men da jeg nå i ettermiddag besøkte servicemottaket på Pindsle, fikk jeg høre at den avdelingen som jeg snakket med på Storo ikke var noe mer enn en vanlig Elkjøp-butikk.

«Men hvorfor sa han ja da jeg spurte om jeg var kommet til hovedkontoret», spurte jeg. «Vi forsøker jo å hjelpe hverandre», svarte mannen på serviceavdelingen.

Jeg spurte om han husket meg som den sinte mannen som marsjerte ut fra servicemottaket for et par dager siden, noe han bekreftet at han gjorde, og at de hadde purret på verkstedet senest i dag tidlig.

«Hva skjer nå da», spurte jeg.

«Vi fortsetter bare å mase på verkstedet, men de tjener jo penger på å reparere, så de holder nok igjen», svarte han, «og der står saken».

«Men har dere fortalt at laptopen har vært fram og tilbake siden medio juni uten at den har blitt reparert», forsøkte jeg meg.

«Det hjelper ikke», svarte Elkjøpmannen. «De registrerer ikke slikt. De bare ser på tiden fra de får produktet til det er ferdig. For dem har det bare vært tre isolerte reparasjoner».

«Kan dere ikke bare si at de får sette i gang å få reparert den slik at jeg får den tilbake da», spurte jeg.

«Det er ikke så enkelt. Nå har det blitt slik at vi vil ha en ny laptop til deg for å bli ferdig med saken», sa han mens han snudde seg for å vise at han var ferdig med saken.

«Og hvor lang tid tror du det vil ta», spurte jeg igjen.

«Det er det umulig å svare på», svarte mannen i det han gikk inn på lageret igjen.