I går skrev jeg om manglende jordvarme

til tross for at vi har betalt for den. Nå har jeg fått beskjed om at saken går sin gang. Advokatmat? Resultater? «Time will show», som vi sa da jeg var til sjøs, men det er egentlig noe merkelig at seriøse firmaer kan levere et annet produkt enn det de promoterte. Eller kanskje de glemmer seriøsitet og godt renommé til fordel for det å tjene penger.

I dag er det bestilling av flybilletter

som står på tapetet her hos oss. Billettene tur retur Gran Canaria for høst-kvartalet er kjøpt og betalt, men etter nyttår skal vi jo sydover igjen for resten av vinteren. Vi tenker på muligheten av å dele opp denne perioden i to deler, for eksempel seks uker i januar februar og seks uker i mars april. Det kan kanskje være en helsemessig gevinst å gjøre det slik, men foreløpig bare tenker vi på det.

Endelig har Bryggepraten fått plass

i Sandefjords Blad eller bare «bla’» som disse herrene kaller lokalavisa vår. Jeg koser meg med denne hyggelige og daglige passiaren som de eldre herrene Larsen og Hansen har seg imellom om dagens trivialiteter. Bryggepraten får vi også forøvrig tilgang til på www.facebook.com når vi søker den opp. Absolutt anbefalt lektyre.

Jeg har ikke skrevet noe om operaturen vår til Verona,

en tur som jeg fikk i syttiårsgave fra Inger Johanne. Reisen ble noe mer spennende enn vi hadde forventet, underholdningen var bare fantastisk og oppholdet i byen og i Hotel San Marco bare herlig. Men til detaljene.

Turen startet med tog fra Sandefjord til Gardermoen og fly til, ikke Verona som vi hadde trodd, men til Malpensa utenfor Milano, og derfra er det jo et godt stykke til Verona, så vi fant raskt fram til en buss som tok oss til togterminalen i Milano der vi fikk, med hjelp fra en ung mann, kjøpt billetter til Verona og kort etter satt vi i annen etasje i et svært gammelt tog med godt over tretti graders varme og uten aircondition. Men, og her er et viktig men, forskjellen fra togturen vår i Italia sammenlignet med togtur i Norge, er svært stor når det gjelder «vingling». Toget vårt fløt rolig og behagelig gjennom landskapet med etthundre og førti kilometer i timen, og hadde vi hatt et egg liggende på bordet foran oss, så ville dette ha blitt liggende der gjennom hele turen uten å røre på seg.

Togterminalen i Verona, som var endestasjonen for vårt tog, var stor, svært stor, og derfra tok vi drosje siden det var den mest effektive måten å komme til hotellet som viste seg å ligge inne i en svært rolig gate med egen spaavdeling for dem som foretrekker slik behandling. Inne i patioen var det et hyggelig basseng med liggestoler og bord med stoler for dem som foretrakk noe annet, for eksempel å innta noe flytende fra en l liten bar med et godt utvalg av kalde, varme eller tempererte drikker.

Jeg skal ikke stanse her, men må avslutte for i dag og ønske deg velkommen igjen i morgen.