Søndag, 7. mai 2017

Så var det varme været over for denne gangen, og jeg hviler ut etter et svært hyggelig og innholdsrikt selskap i går, mens Inger Johanne klargjør seg for turen til Budapest, og om to dager tar jeg turen til Skien for utredning hos lungespesialist, noe jeg er svært spent på resultatet av.

Klokka har nå blitt seks om ettermiddagen, det har gått noen timer, og Inger Johanne og venninner sitter nå på toget med kurs for Gardermoen, som er første etappe før de går om bord i flyet til Budapest i morgen, alt mens jeg sitter foran tv’en her i Mo Terrasse som spent tilskuer til det som skjer i Frankrike, et svært spennende valg for hele Europa.

Vi i Norge er kanskje mest opptatt av stabilitet i verdensdelen vår, mens det franske folket har mer fokus på sysselsettingen som er svært lav hos dem. Dette blir spennende fremover.

Tirsdag, 9. mai 2017

Nå har jeg vært hos lungespesialisten, gjennomført noen slitsomme tester, men føler meg beroliget etter utredningen. Ingen kols, intet emfysem, godt hjerte, allergi men bare mot gress og ikke veldig mye. Bare medisinene ble forandret og etterkontroll er planlagt til sjette juli. Altså hurra for helsa framover.

Onsdag, 10. mai 2017

En av de nye medisinene er tabletter som skal stabilisere astmaen min i forhold til trening, så da er det bare å fortsette med denne aktiviteten hos naprapatene i Sandefjord Helsepark, og siden Inger Johanne er i Budapest, startet jeg litt tidligere i dag enn når vi trener sammen. Klokka åtte var jeg på plass og kjørte på det jeg klarte sammen med en som vi har blitt noe kjent med siden han trener på samme tid som oss.

Etter femti minutter var jeg ferdig. Ingen ting er så tilfredsstillende som når jeg kler på meg og forlater lokalene etter gjennomført trening. Da tripper jeg så lett ned trappene fra tredje etasje til vestibylen utenfor apoteket.

I dag satt det to eldre karer på benken mot veggen til apoteket og sikkert mimret om det som har skjedd før i tiden, og jeg hilste med et høyt «hei», for det er jo ikke sikkert at mennesker på deres alder hører så godt. De lente seg forover og myste mot meg før de snudde seg mot hverandre, mens den ene høyt spurte den andre: «Han der er vel ikke fra Sandefjol?» Jeg kan tenke meg at de fulgte opp med en langdryg prat om alle nykommerne i byen vår.

Nå sitter jeg her og følger kongeparets feiring på TV og avslutter med å si «skål for kongeparet» som har fått mye skryt for den jobben de har gjort og gjør.

Ha en fin dag. Hilsen Terje