Fredag, 5. mai 2017
Nå har vi vel fått norsk sommertemperatur?
Eller er vi bare inne i en kortvarig varmeperiode? Det skal bli interessant å se. Uansett så ligger vi så langt nord at vi får være glad for det vi får av varme, om perioden blir kort eller lang. «Kom mai du skjønne milde», heter det jo i sangen, og det er jo i mai vi er nå, og så kommer sommer’n kanskje etter hvert, sommer’n som alltid går fort, mye raskere enn vinteren som ofte føles svært langdryg. Det var jo en av årsakene til at vi raskt fant oss til rette på Gran Canaria i vinterperioden.
Inger Johanne og jeg har kommet oss godt i gang med regelmessig trening.
Mandag, onsdag og fredag fra klokken ni til ti er vi hos naprapatene i Sandefjord Helsepark, hvis det da ikke er noe annet som vi finner mer interessant enn å gjøre det som mange sier er viktigere enn alt annet, for det er jo slik at alle skal trene, menes det på radio, tv og aviser, og hvis vi ikke gjør det, får vi selv ta ansvaret, noe som vi alltid har gjort, det å ta ansvaret for oss selv, mener vi vel alle? Eller?
Lørdag, 6. mai 2017
I går var vi invitert til sommerens første grillaften og hygget oss utendørs til over klokka ti, takket være litt elektrisk varme. Tusen takk til vertene, og i dag skal vi i sekstiårs lag, noe vi gleder oss til, både Inger Johanne og jeg, og dagen etter blir jeg alene noen dager, mens Inger Johanne feirer ei venninne i Budapest.
Når sommeren er over, går vi raskt inn mot høstens valg her hjemme, noe som skal bli svært spennende, og som vanlig får vi den regjeringen som flertallet vil ha. Det er jo dette som er demokrati. Vi får håpe at valgkampen blir så konstruktiv som vi ønsker oss, slik at alle vet hva partene står for.
Demokrati er det også i Frankrike der den ene parten står for isolasjon og den andre for deltagelse. Vi får håpe at isolasjonstankene etter hvert forsvinner fra politikken. Det er det jo ingen som har nytte av.
Jeg leste et utdrag av Aftenpostens intervju med kongeparet der kongen ser likhetstrekk mellom dagens situasjon og mellomkrigstidens som endte med en verdenskrig. Forhåpentligvis den siste.
Deretter kom Den Europeiske Kull- og Stålunionen mellom Frankrike og Tyskland som skulle sikre at ingen av dem skulle få anledning til å ruste opp uten at andre land var oppmerksom på det. Etter hvert utviklet dette seg til det vi i dag kjenner som EU, et fellesskap som skal sikre oss mot stridigheter inne i Europa. At Storbritannia vil ut av organisasjonen er jo svært beklagelig.
Jeg ønsker deg en fin søndag. Nyt varmen mens vi har den. Hilsen Terje