Lørdag, 4. mars 2017.

Klokka er halv fem morgen, og jeg får ikke sove. Tankene surrer. Et brev skulle vært skrevet, og nå har jeg det i hodet. Jeg må, jeg bare må få det ned på papiret. Ikke papiret, det var i eldre dager, men tastaturet.

Klokka har blitt åtte. Endelig er brevet ferdig skrevet, lest igjennom, kontrollert og sendt. Brevet skal til det offentlige. Det er lørdag og blir da ikke lest før mandag, men allikevel måtte jeg få det av gårde.

Klokka har blitt ni. Ettertenksomheten har slått inn. Jeg tenker gjennom innholdet. Det kan kanskje godt bli til en bok. Kanskje noe senere. I det siste har jeg ofte tenkt på om dette kanskje er mulig. Disposisjonen er i hvert fall ganske klar i hodet mitt, men nå er det snart frokosttid.

Klokka har blitt elleve. Oppvasken er ferdig. Jeg sitter på furtebalkongen og skriver dette her. Vi skal gå til Faro. Det er første gang i år. Bronkitten har bestemt og styrt det vi skal gjøre siden vi kom hit ned, men nå vil vi gjerne bestemme selv.

Klokka har blitt halv fem, og vi er tilbake fra «la caminata al Faro» (takk til rettelsen fra deg Hortensia hvis du leser dette). Fantastisk å være i gang igjen. Vi som brukte å ta denne turen to eller tre ganger i uka. Morsomt å møte vår kurskollega, Solfrid, broren hennes og hans fru på turen. De gikk motsatt vei. Det ble en hyggelig prat og et «på gjensyn».

I kveld er det forresten førtifem år siden vi forlovet oss på kjøkkenet til fetteren min. Kanskje ikke det mest romantiske, men det fungerte, og i kveld feirer vi dagen med å spise ute på en indisk restaurant.

Og med dette forlater jeg bloggen min for i dag.

Nyt kvelden. Det skal vi. Hilsen Terje.