Fredag, 3. mars 2017 – Lærer’n kom ikke.

• «Hva sier han?» spør Inger Johanne.

Jeg står i døra og snakker med mannen fra resepsjonen som nettopp har ringt på dørklokka.

• «Han sier at Duly ikke kommer på grunn av trafikken», svarer jeg.

Jeg sier takk til mannen og lukker døra bak meg, og mannen som vi kjenner godt, men ikke vet navnet på, går ned til jobben sin igjen. Det er dumt at de ikke har navneskilt på seg, de som jobber der vi treffer dem daglig.

• «Duly kommer ikke», sier jeg til Inger Johanne da jeg kommer inn igjen.

• «Jeg hørte at han sa noe om at Duly var på jobb og ikke fikk fri», mente Inger Johanne.

• «Og jeg synes han sa TRAFICO og du sier at han sa TRABAJO», svarte jeg, «men du har sikkert rett. Din spansk er alltid bedre enn min, spesielt når de snakker fort. Uansett så betyr dette at vi ikke får undervisning i dag, men da kan vi jo stikke bortom Ragnhild og Erik og ønske dem god tur hjem, slik du foreslo mens vi spiste frokost».

Vi hadde fått tilsendt, fra spansklæreren, et glemt brev fra Frida Kahlo til hennes elskede Diego, sikkert for at vi skulle oversette det, og det begynte vi med før tiden var inne for lunsj, og etter lunsjen gikk vi av gårde. Først til Tropical-senteret der Inger Johanne prøvde kjoler, mens jeg kjøpte badebukse som på spansk heter bañador.

Deretter gikk vi videre til Ragnhild og Eriks leilighet der vi ventet en stund ved den åpne døra inn til leiligheten deres, før Inger Johanne ringte Ragnhilds mobiltelefon.

Som vanlig ble det en lang prat om deres opplevelser, før vi returnerte til ribberester, akevitt og øl. Slikt passer seg egentlig ganske godt i varmen.

Og dette er slik vi fordriver tiden her i Playa del Inglés på Gran Canaria.

Ha en fin kveld.

Hilsen Terje.