Jeg sitter på terrassen og ser på boken som ligger foran meg på bordet.

I fem uker, mens jeg har skrevet på mitt eget prosjekt, har jeg med jevne mellomrom tatt frem denne boka av D. L. Smith, lest noen sider og lagt den bort igjen. Dette er ingen bok av den typen som det er vanskelig å legge fra seg før den er ferdig lest. Tvert i mot.

Allikevel, i disse fem ukene har jeg sakte men sikkert levd meg inn i livene til menneskene i den bortgjemte lille italienske landsbyen Santo Fico.  Jeg har blitt kjent med presten som sjelden får særlig mange av menigheten inn til messe, Leo som har kommet hjem fra USA for å selge eiendommen som han har arvet etter foreldrene, barndomsvenninnen som stadig kjefter på ham, barndomskameraten som er ”hoppende” glad for å få kameraten hjem og ikke minst barndomsvenninnens to døtre.

Etter at byen rammes av jordskjelv begynner ting virkelig å skje. Dramatikken bygger seg opp på flere fronter inntil historien får en rolig og noe sorgfull avslutning.

God lesehøst!

Hilsen vestfoldingen.

mandag, 8. august 2011