Min Første Bok (17)

Kapitel 15.

I Napoli våknet Skogmannen til en ny dag, sin første dag i denne moderne borgen. Han likte å tenke på seg selv som Skogmannen eller Mannen fra Skogene, selv om det ikke var særlig mye skog her.

Han ble liggende og se i taket mens han tenkte på dagen før da han ble introdusert for dem som bodde innenfor murene. Den norsktalende åpenbaringen var en sprudlende guide og tolk overfor dem som helst bare snakket italiensk selv om han etter hvert forsto at de fleste også behersket engelsk ganske godt.

De hadde vært svært mange rundt bordet i hovedhuset kvelden før. Maten hadde vært enkel og svært velsmakende med utrolig mange grønnsaker. Alle skravlet i munnen på hverandre og stemningen hadde vært god og lystig inntil en ung mann kom løpende inn i rommet med høye rop, og dermed forsvant alle utenom ham selv og åpenbaringen. Han spurte henne om årsaken til oppbruddet, men hun smilte litt beskjemmet:

–          ”Det er ting vi aldri snakker om her i Napoli. Har du lyst på et glass vin til før vi trekker oss tilbake for natten? I hvert vårt rom”, la hun til.

Nå var det stille i huset, svært forskjellig fra kvelden før, men det passet ham godt. Han fikk tid til å tenke:

–          ”Hvem var disse menneskene og hvilken forbindelse hadde de til hans kontakt i Norge? Ingen hadde spurt ham om hvorfor han var der etter at de hadde fått vite hvor han kom fra og hva han het. Deretter tok de det som en selvfølge at han tilhørte  huset”.

Han krøp ut av den brede sengen. Dusjet hadde han gjort før han la seg, men varmen gjorde at han følte for en morgendusj i badet på den andre siden av gangen. Deretter tok han på seg de lette sommerklærne han hadde fått utlevert da han kom. Alt passet, i hvert fall nesten. Han betraktet seg selv i det store, noe gammeldagse speilet i kroken ved døren og fant at han var presentabel nok til at han kunne treffe de andre beboerne.

Det knirket i trappene da han gikk ned til etasjen under.

–          ”Ciao”, hørte han en stemme.

Han gikk ned resten av trinnene og kom rett ned i det rommet de hadde spist i kvelden før.  En ferm mørkhudet dame på hans egen alder holdt på med matlaging. Hun smilte bredt og sa noe på italiensk. Han antok at hun spurte om han ville ha noe å spise, så han stotret:

–          ”Ciao, si grazie”, mens han smilte tilbake.

Hun viste med hånden mot bordet og fortsatte å prate på språket sitt, mens hun laget noe som lignet en diger spansk tortilla. Hun la alt på en stor tallerken som hun plasserte foran ham. Hun skravlet videre og måtte jo skjønne at han ikke forsto noe, men brydde seg tydeligvis lite om den saken. Hun pekte på maten:

–          ”Da Africa”.

Han visste ikke hva han skulle si. Han tok en bit, tygget litt og smilte tilbake”:

–          ”Molto buona”, og håpet det var riktige ord. Han hadde hørt dem kvelden før og mente at det betydde ”veldig godt”.

Damen strålte av lykke over hele ansiktet. Han hadde tydeligvis vunnet hennes hjerte. Maten var virkelig god, så det var ikke noe tilgjort i det tilfredse ansiktet hans mens han spiste. Hun betraktet ham flere ganger uten at det virket ubehagelig og begynte å synge mens hun fortsatte med matlagingen.

–          Mama Ayana!”, ropte en lys stemme.

Det var åpenbaringen som kom stormende ned trappene på den andre siden av spiserommet. Hun så ikke på ham, men hadde retning mot matprodusenten som snudde seg mot henne med armene vidåpne. Den vevre skapningen forsvant nesten i omfavnelsen. Først etter mye klemming og kyssing avbrutt av et språk som han mente ikke lignet på den italiensken han hadde hørt hittil, ble han oppdaget, og dermed rettet hun hele oppmerksomheten sin mot ham.

–          ”Jeg har hørt at Abelardo vil snakke med deg i dag. Da vil du bli forklart hva du kan gjøre mens du oppholder deg hos oss. I mellomtiden må du ikke gå utenfor muren. Det er ikke helt trygt for deg, etter det jeg har hørt. Ikke alltid for oss andre heller, men det er avhengig av om familiene er enige eller uenige. Nå skal jeg vise deg det du ikke så i går.”

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag J!

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Min første bok og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s