Min Første Bok (14)

Kapitel 12.

Lufthansa-flyet landet i Napoli sent på ettermiddagen etter mellomlanding i München. Fra et kjølig vårvær i Oslo var det svært behagelig så langt syd i Italia. Passkontrollen gikk greit. Han hadde vært litt engstelig med tanke på det nye passet, men det var svært likt det gamle. Han reagerte litt tregt da mannen i luken så på passet og leste navnet hans høyt mens han så ham rett i øynene. Han hadde øvd inn det nye navnet sitt mens han satt på flyet, men han var litt trett etter flyturen, så det var vel derfor han reagerte litt tregt.

–          ”Sorry”, sa han til mannen i luken mens han smilte litt beskjemmet. ”I’m at little bit tired”.

Svaret var et kort smil, og han ble vinket videre mot utgangen. Han behøvde ikke tenke på bagasjen denne gangen siden han kun hadde håndbagasje med seg. Penger behøvde han heller ikke tenke på. Bunken med Euro lå i innerlommen på jakken og fikk den til å henge litt ned på den ene siden. Han tok opp den nye mobiltelefonen og trykket på knappen med den sirkelrunde sorte ringen med prikk i midten. Simkortet hadde han satt inn på flyet, så den var klar til bruk. Spørsmålet om simkoden viste seg på skjermen, og han tastet inn det nummeret som sto på lappen i den tynne konvolutten. Etter et par minutter viste skjermen at telefonen var klar til bruk. Han hadde pugget telefonnummeret som han hadde fått muntlig i frisørsalongen. Nå tastet han dette inn og ventet. Svaret var kort:

–          ”Si?”

Han sa ikke navnet sitt. Det var det han hadde fått beskjed om. Kun den korte setningen:

–          ”I’m outside the airport”.

Svaret var like kort:

–          ”Ok, half an hour”.

Han tok opp bagen som han hadde plassert mellom beina sine og gikk mot utgangen. Utenfor var trafikken travel som det pleide å være på de fleste flyplasser. Han tenkte på det han hadde lest om søppelberg i Napoli, men her på flyplassen var det ikke antydning til noe slikt. Han ble stående utenfor flyplassterminalens glassfasade og vente. Han tenkte på hvordan de kunne vite hvem han var blant alle menneskene rundt ham, men det var ikke hans jobb å vite slikt.

Noe over tjue minutter senere hørte han det nye navnet sitt og snudde seg mot stemmen som kom fra et sted på hans venstre side. Han smilte bekreftende mot stemmen og ansiktet. Mannen som hadde sagt navnet hans, smilte kort tilbake og tok etter vesken hans. Han ristet på hodet. Han ville ha kontrollen over dette som var hans. Det var kun han og vesken han hadde kontroll over. Resten var overlatt til andre og føltes ikke spesielt komfortabelt. Mannen gikk foran mot en liten og noe sliten bil uten å kontrollere om han fulgte med. Han åpnet døren til baksetet selv og plasserte bagen på fanget. Han prøvde sikkerhetsbeltet, men ga dette forsøket opp etter et par trekk, og kort etter var de ute på veien.

Trettheten kom veltende innover ham mens han satt i bilens baksete. Han lukket øynene og kort etter var han borte og våknet ikke før bilen gjorde en skarp sving slik at han veltet inn mot døren. Gjennom frontruta så han en høy port som etter kort tid åpnet seg. Han kikket ut av sidevinduet og så et digert kamera på toppen av den høye muren som stengte for alt innsyn innenfor. Bilen beveget seg sakte inn gjennom portåpningen og opp mot og gjennom en passasje mellom to mastodonte toetasjes murhus. Da de kjørte gjennom passasjen åpenbarte det seg en stor sirkelrund gressplen med singelbelagt vei rundt. Singelen var kritthvit. Midt på plenen så han en stor dam omkranset av små stenskulpturer av små gutter og midt ute i dammen en stående løvestatue med åpen og glefsende munn som det rant vann fra. Plenen eller parken var omkranset av samme type hus som dem de nettopp hadde lagt bak seg. Husene hadde flere inngangsdører, men en av dem dominerte over de andre. Den var diger, virkelig diger. En staselig halvrund fire trinns trapp førte opp til døren.

Bilen stanset foran den store trappen. Sjåføren tutet, snudde seg mot ham i baksetet og sa noe på italiensk mens han pekte på bildøren. Skogmannen skjønte at det var meningen at han skulle åpne den og gå ut. Han åpnet den og forflyttet både seg og bagen sin ut av bilsetet og ut på veien.  Dermed forsvant både bil og sjåfør mens han ble stående alene igjen med ryggen mot den store trappen. Det han så var ikke akkurat pent. Han tenkte at det måtte ha blitt laget av mennesker totalt uten smak for det som var vakkert.

–          ”Hei!”, hørte han en lys norsk stemme.

Han snudde seg i retning av lyden. Ned trappetrinnene så han en vakker lyshåret åpenbaring komme mot seg. Hun lo mot ham med åpen munn:

–          ”Ja, jeg er norsk”, sa åpenbaringen. ”Du ser jo ut som om du nettopp har falt ned fra månen og ikke forstår det du ser”.

Skogmannen sa ingen ting, bare svelget. ”Herregud, så vakker”, tenkte han uten å vite hva han skulle si.

–          ”Det er meg som skal sørge for at du har det bra mens du er her i Napoli”, fortsatte hun mens hun lo på en gurglende måte.

–          ”Er ikke dette stedet vakkert? Jeg skal vise deg rundt før vi går inn for å spise. De andre venter på deg, men de kan godt vente litt til.”

Hun svinset rundt seg selv og ham. Det virket som om hun ikke kunne holde seg i ro, mens hun pekte og fortalte.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Min første bok og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Min Første Bok (14)

  1. Erta-Berta sier:

    Opps.. Hva har han nå dumpet borti..?
    Spennende å lese her.
    Følger med jeg. 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s