Min Første Bok (8)

Kapitel 6

To menn sitter en ettermiddag rundt et lite bord i et litt slitent hus oppe i skogkanten. De sitter foroverlent med albuene på bordet og snakker lavt og intenst med hverandre. Den ene er kraftig bygget og kledd i sort motorsykkelantrekk av skinn med et digert emblem på ryggen. Han har et ansikt som ikke er det vi kaller hyggelig og sympatisk, og det er de færreste som ville likt å treffe ham alene om kvelden. Han visste godt at utseende hans skapte usikkerhet og likte den frykten han så i øynene hos dem som skaffet ham det han trengte til livets opphold, ham selv og gjengen hans.

Den andre ser mer ordinær ut, ordinær på alle måter. De færreste ville ikke lagt noe særlig merke til ham selv om de skulle treffe ham alene en mørk kveld. Både ansiktet og klærne hans fortalte at han var en helt vanlig mann.

Disse to er medlemmer av forskjellige organisasjoner, organisasjoner som folk oppfatter som veldig forskjellig. Den ene kriminell og den andre svært respektert fordi medlemmene blir oppfattet som viktige samfunnsstøtter.

Det de prater om ville vært svært interessant for myndighetene.

–          ”Er vi enige om å sende saken videre?

Den skinnkledde mannen nikker:

–          ”Ja, han må vekk. Vi har jo tatt på oss oppdraget”.

De reiser seg opp begge to, tar hverandre i hendene og omfavner hverandre før den ordinært kledde snur seg mot døren, lukker den opp og går mot den ordinære fem år gamle Ford’en som står utenfor. Han blir stående litt ved bilen før han låser opp døren, setter seg inn, starter og kjører ut mot hovedveien.

Inne i huset blir den skinnkledde sittende litt ved bordet før han henter en kniv fra en skuff i en benk under et av vinduene. Han går to skritt rett ut i rommet og bøyer seg ned på huk, kjenner på flere av gulvplankene og finner en som virker litt løs. Han stikker kniven ned i skjøten der planken er skjøtet med en annen og vipper den løse planken opp. Han stikker hånden ned i rommet under og føler seg fram til mobiltelefonen som han vet skal være der. Han tar den opp. Det er en enkel litt gammel Samsung. Han slår den på og sjekker batterikapasiteten. Det mener at det er nok til den korte samtalen han skal gjøre.

To minutter senere slår han av telefonen, åpner den og tar ut både batteri og kontantkortet. Som vanlig gjør han det han må for at ingen ting skal spores tilbake. Han går inn i et rom som også brukes som soverom. Der finner han ei slegge som han tar med seg ut og går bak huset der det bare er skog. Telefonen legger han på en stein og etter et par tre slag med slegge er det bare biter igjen av den. Batteriet putter han i lomma. Det kan han kvitte seg med et annet sted. Det siste sporet kan ligge i simkortet. Han bruker lighteren som han har i lomma til å omgjøre plastbiten til en svart og uformelig brent plastbit før han går inn igjen med slegga.

Nå er jobben hans gjort. Han går ut igjen, låser døren fra utsiden og forlater huset gjennom skogen på baksiden. Harley’en står parkert i et skogholt på den andre siden av skogteigen som han går gjennom. Den er merket med gjengens symbol, og han vet at ingen vil røre den så sant de vet sitt eget beste. Han smiler for seg selv mens han går. Det er utrolig hva frykt kan gjøre med mennesker. Han liker den kriblende følelsen denne makten gir ham.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Min første bok, Mine tanker og merket med , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Min Første Bok (8)

  1. Cecilia sier:

    Jeg følger med… 🙂

  2. Erta-Berta sier:

    Der var jeg tilbake, Og leser videre,
    Spennende lesing.
    Går til neste..:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s