Det er så mye som faller ned i tenkeboksen, mens jeg som nå, holder på med å male rekkverket rundt terrassen vår.

–          Maling er noe dritt.

Jeg er svært dårlig på farger, såkalt fargesvak, og dette går ut over resultatet. Tidligere trodde jeg at jeg var lat, at det var derfor slike håndverksaktiviteter falt og faller utenfor mine trivselsaktiviteter, men etter at jeg en dag leste en artikkel om dette handikappet, har jeg forstått hvorfor det å male er lite attraktivt. ”Dem som er fargeblinde passer ikke til å male”, leste jeg.

–          Hvorfor ikke da leie inn en maler til å utføre dette tidkrevende arbeidet?

De er jo utdannet til det og resultatet blir jo så mye bedre. Ikke sant?

Men så kommer vi til dette ordet ”tidkrevende”, og tid koster penger. Har du forsøkt å leie inn en maler i dag? De koster penger, mye penger. En skulle tro at dette yrket krevde seks års høyskoleutdannelse med tilhørende lånekassegjeld som skal nedbetales. I tillegg bruker de mye tid på å forberede jobben, og etter åtte timer går de, mens jobben bare står der og venter. Dag ut og dag inn, slik at det går mange uker før huset er i orden igjen.

–          Kanskje jeg skulle leie inn en besøkende fra den gamle ”østblokken”?

De er rimeligere, jobber lengre dager og blir raskere ferdig. Men hva da med våre nasjonale håndverkere? Er det riktig overfor dem. De skal jo også ha mat og drikke, både til barna sine, kona si og seg selv. Ikke sant?

Forresten – har du sett hvordan våre nasjonale håndverkere bor, og hva de forflytter seg med? Svære hus og biler er standard, men så jobber de mye. Ikke sant? Noe beskattes, men mye går vel utenfor? Det er i alle fall det som sies.

–          Kanskje jeg kunne leid inn en håndverker som ikke betaler skatt?

Da blir vel prisen mye lavere? Men da må han vel jobbe om kvelden og i helgene, for om dagen er han på den skattepliktige jobben. Dette skaper mye uro i heimen og dessuten er dette ødeleggende for nasjonaløkonomien og dermed for oss alle. Dette er i hvert fall det jeg leser i Aftenposten.

–          ”Svarte penger”, står det i avisen. ”Noe griseri”.

Men håndverkerne da? Dem som vi må sørge for at har det bra. Leier de inn andre håndverkere når de trenger hjelp?

”Nei”, sier en venn av meg som tidligere har vært håndverker. ”Vi kjenner hverandre godt”, sier han, ”så vi hjelper hverandre”. Og da tenker jeg: ”Er det viktig at jeg holder dem med jobb, når de selv ikke hjelper sine håndverkerkolleger?”

Det er som sagt så mye jeg tenker på mens jeg fortsatt maler selv, uten at det blir spesielt pent, men pent nok.